#FacesOfGhana

Møt Blessing og Kwabena. #FacesOfGhana

Møt Blessing og hennes 2 år gamle sønn; Kwabena Sampong.

2016-01-16 18.49.53

Jeg møtte henne på etterfesten til bryllupet. Like før jul. De første ordene hun sa til meg, var: «Gi oss penger, vi er sultne.» Vanligvis er jeg i mot at de ‘krever’ penger av meg bare fordi jeg er hvit i huden, men noe med denne jenta fanget min oppmerksomhet. Øynene hennes var utslitte, og hun hadde knapt krefter til å smile. Barnet hun holdt trygt i favnen sin klarte man ikke å ta øynene bort ifra. De trengte hjelp. De var desperate. Så desperate at de spurte fremmede på gata om penger til mat. Så jeg satte meg ned med henne, og pratet med henne. Historien hennes kommer alltid til å prege meg.

Vet dere hva jeg lærte? Hun er bare 13 år gammel. Hun er bare et barn, for søren. Et barn som har ansvar for et annet barn. Ingen barn burde få lov til å leve slik hun gjør. Det er så urettferdig. Hun var 11 år da hun fødte sin sønn. ELLEVE år. Det er som at min lillesøster skulle føde et barn om fire år, det. Sannsynligvis så hadde noen tilbudt henne penger for å ha sex med henne, og hun hadde endt opp som gravid. Har ikke familien din penger, kan dette være prisen du må betale dersom du er jente. Det er bare slik det er. De har ikke noe annet valg. De må bare godta det.

Historien og disse to barna satte seg fast i meg, helt til jeg innså at jeg måtte be Mike om hjelp til å oppsøke henne. Finne henne. For å finne ut hva jeg kunne gjøre for å hjelpe. Og det gjorde vi. Vi fant dem. Jeg ble lei meg av å se boforholdene deres. De bor i slummen i Mampong. De har virkelig ingenting. Og de lever i et område som er slik at om du har noe, så blir du frastjålet det.

De bor med hennes bestefar. Blessings mor er fra Nigeria, og faren er fra Ghana. Eller så var det omvendt. Det var så mye å ta innover seg at detaljene gikk litt i surr. Psyken hennes er ikke helt der den burde være, etter at noe skjedde med henne i Nigeria. ‘Noe’ som ingen vet helt riktig hva er. Barnets far bor i hovedstaden Accra, men gjør ingenting. Hverken for å hjelpe økonomisk, eller å kjenne sin sønn. Så hele ansvaret ligger på bestefaren, som kutter ved han finner i skogen for å tjene penger. Bestefaren sliter. De sliter. De sulter.

2016-01-16 18.48.03

Alt bestefaren ønsker er at hans oldebarn skal få lov til å gå på skolen. Slik at han kan få seg en utdannelse når den tid kommer. Slik at han kan komme seg ut av fattigdommens onde sirkel. Blessing har droppet ut av skolen, og hver eneste dag bruker hun å ta med seg Kwabena på jakt etter penger. På jakt etter mat for å stilne hungeren for en stund. De kan aldri slappe av. For de vet aldri når neste måltid kommer. De er på en evig søken etter mat for å overleve.

Jeg vet jo at det i teorien at det er slik. At mennesker sulter. At noen har det verre enn det majoriteten i Norge kan forestille seg. Men å møte disse skjebnene ansikt til ansikt er .. tøft. Helt jævlig. Det åpner øynene. Gir en en helt annen forståelse av verden. Selv om man vet, så klarer man ikke å ta det innover seg før man ser.

Jeg vet ikke med dere, men jeg som et medmenneske kan ikke sitte å se på dette. Se på at en tretten år gammel mor og hennes sønn sulter. Så jeg ber dere derfor, kjære lesere – dersom noen har tenkt på å bli faddere, her har dere en gylden mulighet. Deres bidrag vil gå til noen som virkelig trenger det, og dere kan være sikre på at hele beløpet går til deres fadderbarn! For kun 100 kr/mnd* kan dere sikre Kwabena’s utvikling.

*Les mer om skoleprisene >HER<

20151217_080317-1-1

Del gjerne dette innlegget, slik at Blessing og hennes sønn skal få slippe å gå i seng sultne igjen. Del slik at Kwabena kan begynne på skole, og dermed ha sjangs her i livet. Han fortjener det. Han fortjener en fremtid!


Om noen ønsker mer informasjon, ta kontakt på ghana.hot@hotmail.com

Jeg må presisere at dette tiltaket ikke er gjennom noen organisasjon (enda – jeg jobber med saken), alt vil gå gjennom meg foreløbig. Jeg kommer til å kontrollere alt mens jeg er her nede, så har min vertsbror Mike sagt seg villig til å ta over for meg når jeg reiser tilbake til Norge.

Derfor starter jeg denne nye kategorien. Heroes of Tomorrow. Morgendagens helter. For det er det de er, disse barna. Og jeg tror og mener at retten til skolegang for barn er essensielt for å bekjempe fattigdommen.

Vil du vite mer, kan du gjøre det >HER<.

Reklamer

Møt mine hjertebarn. #FacesOfGhana

Jeg har tenkt å lage en ny kategori [link i menyen], kalt #FacesOfGhana. Ghanas ansikt. Her vil jeg introdusere dere for mennesker herifra, som gjør ekstra inntrykk på meg. Mennesker som sniker seg rett inn i hjertet mitt, og alltid kommer til å bli der. Mennesker som gjør Ghana til Ghana, med alt det innebærer. 


Og hva passer vel bedre enn å starte med hjertebarna mine fra barnehjemmet? 

Jeg har ingen favoritter av de, det føler jeg hadde vært urettferdig ovenfor de. De trenger alle like mye kjærlighet, og da er det dumt å favorisere. I starten trodde jeg at jeg kom til å få en eller to favoritter, men etterhvert som tiden går så sniker de alle seg inn i hjertet mitt på hver sin måte. De er så forskjellige og har alle sine egne personlighetstrekk som gjør dem spesielle. De tolv største på denne avdelingen har begynt å kalle meg Mamma, og det er en positiv greie sier Mødrene her. Det viser at barna har respekt for meg, og ser på meg som en trygg omsorgsperson. Ikke bare en hviting, liksom.

De større barna kaller meg Mamma Akua eller Mother – og de ansatte kaller meg Sister Akua. Jeg lyder alle navnene like godt nå. Akua er mitt ghanesiske navn, for onsdagsfødte jenter heter Akua. (Dere vet Kofi Annan? Han er født på en fredag(Kofi).)

Jeg innså at jeg har snakket om de, og vist bilder, men det er kanskje vanskelig for dere der hjemme å vite hvem som er hvem. Så her kommer en liten introduksjon av de alle sammen :-)

2015-12-18 06.27.11

Fedawus – f. 09.2013. Little monster. Denne jenta står definitivt midt i trassalderen. Hvilket sinne hun kan ha! Tror hun er større enn det hun er, og vil helst være med de største barna. Når hun er i godt humør derimot, er det få som slår henne. Sterk skapning, og tar lett et par pullups opp vinduskarmen for å se ut.

2015-12-18 06.24.13

Monica – f. 03.2014. Liker å tøye grensene. Selvstendig frøken. Synes det er veldig stas at jeg lar hjelpe til med å kle henne, selv om det tar veldig mye lengre tid. Hun har den herligste latteren.

2015-12-18 06.27.41

Priscilla – f. 04.2014. Fikk et godt øye til denne jenta med en gang, Martina skjønner det absolutt ikke. En troublemaker. Elsker å være ulydig, og gjør det gjerne med et stort glis. Jeg ler masse (både av og) med henne.

20151218_081113

Dentaa – f. 05.2014. Adent. Verdens nydeligste smil, og søteste personlighet. Forsiktig og omsorgsfull jente. Har veldig lys stemme. Dentaa er en av de mest selvstendige i flokken, og hjelper gjerne til med å samle inn tåteflasker etter mat. Bruker det ytterste leddet på lang- og ringfinger som smokk, og det synes jeg er så søtt. Dentaa roer helt ned og slapper ordentlig av når jeg bærer henne på ryggen, og kan sitte der i flere timer.

2015-12-18 06.10.50

Emmanuel – f. 06.2014. Big boy Ima var lenge eneste gutt blant småbarna, og det merkes god. At han er gutt, altså. Liker å plage sine søstre og å kjefte på de, men syns selvfølgelig det er verdens undergang når de plager han.

2015-12-18 06.16.06

Sharifa – f. 08.2014. Har de mest gjennomtrengende øynene i flokken. Hun ser rett inn i sjela di. Tror nok hun kan kunsten med telepati. «Se da, hvor søt og snill jeg er. Kom hit. Ta meg opp.» Akkurat slik tror jeg hun tenker. Alvorlig frøken, men har alltid et glis på lur. Gjør lite utav seg, og skal for alt i verden ikke be om oppmerksomhet- til tross for at hun er den mest sjalu og oppmerksomhetsyke av de alle.

2015-12-18 13.53.05

Suhuria & Hamdia – f. 07.2014. Suhuria kaller jeg for little monkey, hun er all over the place. En liten skapning med stor personlighet. Hamdia er størst av de i størrelse, men virker litt som at hun er minst. Tar veldig etter sin søster. Hamdia kan være et monster. Ler av kjeft, og kan være ordentlig ulydig. De kan krangle som pesten, men har tvilling-båndet og passer på hverandre. Søstrene crazy er innerst inne veldig kosete, bare de er i det rette humøret. Begge to har begynt å gå mens jeg har vært her.

2015-12-18 06.15.09

Patience – f. ukjent. Dette er en tenker. Hun er litt som meg, og trives veldig godt i eget selskap. Er en av de som har kommet inn i flokken mens jeg har jobbet her. Går ikke, kryper ikke, men bruker føttene og dra seg sittende bortover gulvet. Lite stimulert før hun kom hit, men har motorikken til en veslevoksen femåring i hendene.

2015-12-18 06.35.14

Princess & Priscilla – f. 12.2014 Det andre tvillingparet i flokken. Princess er gråteren (seriøst, alltid.), og Priscilla blir gjerne oppgitt av sin tvillingsøster. De gjør ikke så mye av seg, så lenge ingen plager de. Jeg har forøvrig aldri møtt et så tøyelig barn som Princess, leddene går i alle veier. Derfor har hun nettopp fått styrke nok i kroppen til å krype, mens Priscilla allerede reiser seg og står alene.

2015-12-18 06.16.58

Raquia – f. 12.2014. Heter egentlig Musharifa. My little Raquia. Klapperen i søskenflokken, hun klapper seriøst hele tiden. Har blitt litt eiesyk på meg, og er kjempesjalu når jeg gir andre oppmerksomhet. Ellers er hun alltid blid. Hun har så vakre øyne!

Så har vi de fire små. Jeg gleder meg til å få se de vokse opp mer!

2015-12-18 06.26.07

Emmanuella – f. 08.2015. Solstrålen som kan utskinne sola. Alltid i godt humør, så lenge hun ikke skal bades. I starten syntes jeg at hun var litt distansert, det var vanskelig å få øyekontakt med henne, og ikke riktig fulgte med så godt som alderen tilsa- men med mye stimulering på det området (noe så enkelt som en bamse eller en finger i bevegelse foran ansiktet) er det blitt mye bedre.

2015-12-18 06.25.18

Lawrencia – f. 08.2015. Snakker som en foss for øyeblikket, og har blitt så stor at hun har ordentlige latterkuler. Har lært å sitte! Vi to har mange stumme, dype samtaler mens jeg mater henne. Øynene hennes forteller så mye.

wpid-wp-1446734713941.jpg

Grace – f. 05.2015. Var redd for hvite da hun først kom hit, men nå smiler hun hver gang hun ser meg. Stille og rolig. Hun kan stirre deg inn i øynene med et blikk som sier ‘hvilken tulling er det der’, for å så to sekunder senere gi deg det største gliset.

2015-12-18 06.18.58

Kwabena/Yayi – f. 11.2015. Nyeste tilskudd i søskenflokken. Kom i forrige måned, fire dager gammel. Hvilken kraft en så liten tass kan ha i lungene!