Å hjelpe til i hjemmet.

Da jeg var mindre, hadde jeg forskjellige oppgaver å gjøre hjemme. Ta ut av oppvaskmaskina. Henge opp klær. Støvsuge. Dere vet, slike dagsoppgaver alle barn/ungdommer har. Har vi ikke alle hatt det? Eller har/har hatt barn som er tildelt slike arbeidsoppgaver?

Det lærer en om ansvar. Selvstendighet. I dag liker jeg konseptet, men som barn/ungdom hatet jeg det. Jeg kan erindre utallige krangler med mamma om å få de gjort. Helt unødvendig nå når jeg ser tilbake på det, men for en tenåring i opprør var det veldig viktig å vise sin misnøye. Og jeg tviler på at jeg er alene om det. Det handlet aldri om at jeg ikke ville hjelpe mamma.

Rydde rommet, for eksempel. Stakkar mamma, for en kamp det var. Jeg har fått hørt
at jeg hadde tendenser til å bli en ekstrem samler (for ja, jeg samlet på alt. Og alt kunne  jeg få bruk for. Kanskje. En gang. Derfor var det dumt å kaste noe.) Jeg vokste heldigvis hoarder-tendensene av meg.

I Ghana er det ikke slik. Her liker faktisk barna å hjelpe foreldrene. De tar på seg det ansvaret de er gitt, uten å klage. En ni-åring kan fint passe småsøsknene sine i flere timer, lage middag helt alene, vaske klær og ta oppvasken. Hver gang min vertssøster på seksten er på besøk, legger jeg merke til hvor mye hun gjør. Å vaske klærne til en familie på fem for hånd er mye arbeid, men det er en selvfølge at hun gjør det. Det samme med all oppvask, også for hånd, etter alle måltid. Og å lage maten, å vaske gulv. Hun klager ikke i det hele tatt, det ser faktisk ut som at hun liker det. Det hadde ikke vært 16-årige meg. Langt ifra.

Her en dag hjalp jeg elleve-åringen i huset å rense tarmene til ei høne, før vi knyttet de sammen og kokte de sammen med krydder. Moren brukte høna til middagen, og dattera fikk innmaten som belønning.

Barna her i huset hjelper meg mer enn gjerne når jeg skal vaske klærne mine. Det skal sies at man ikke kan forvente å få singlettene 100% rene når en 6åring vasker de, men det er heller ikke poenget. De prøver.

20161205_154026
Jeg elsker at de behandler meg som familie her, ikke bare som en frivillig. Det er forventet av meg å ta oppvasken, ha hovedansvaret for 2åringen i huset og å koste uteplassen.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er det så stor forskjell? Hvorfor har ikke vi nordmenn like stor respekt for de som er eldre enn oss?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s