Kjære, lille to-åring.

Du kom springende mot meg med frykt i øynene dine. Forsto ikke helt hva som skjedde med deg, men du syntes ikke det var noe greit. Med utstrakte armer kom du løpende mot meg. Jeg rakk akkurat å sette meg ned på huk, før du kastet opp ris og fisk over hele meg. Jeg syntes så synd på deg. Du forsto ikke hva som skjedde med kroppen din. Du var redd og du søkte trygghet.

20161216_183705

Du er en trassig to-åring, det er det ingen tvil om. De raseri-utbruddene du kan komme med, er det få som overgår. Når du tviholder i låret mitt mens hele kroppen går som en rakett. De gangene du bli så frustrert på meg, for du forstår ikke hvorfor jeg tar ifra deg den spikeren du har i munnen, og du biter meg i låret. Jeg forstår hvorfor du blir frustrert, og jeg forstår at du ikke skjønner hvor farlig det kan være for deg. Men setter jeg meg ned på huk, kommer du å legger hendene dine rundt halsen min, og du roer deg ned med en gang. Når jeg ikke blir sint på deg, men heller viser deg at jeg forstår din frustrasjon.

Vil de nye frivillige klare å sette grenser for deg?

20161216_183456

20161216_192213

Du er så skjønn med de aller minste. Stryker de over håret. Hjelper meg å holde flaska når jeg mater de. Tørker vekk melka de søler på haka si. Jeg elsker at du er så omsorgsfull.

Du kan smelte hvert eneste hjerte med latteren din, kjære to-åring. Det har vært en sann glede å få se deg vokse dette året.

20161216_183817

20161216_183750

Du kommer til å vokse opp til å bli ei jente med tæl i, og med sterke meninger. Den empatien du utstråler kommer til å gjøre at du når langt. Og jeg håper av hele mitt hjerte at verden gir deg de mulighetene du fortjener.

Det gjør så vondt å skulle forlate alle disse barna. Men det er verdt det. Det er verdt smerten jeg føler nå, fordi jeg har så mange fantastiske, uvurderlige minner med hver og en. For hver og en har sin egen personlighet som det er umulig ikke å like. Alle er spesielle på sin egen måte, og derfor har det blitt umulig for meg å få en favoritt blant barna.

Jeg forlater en stor del av hjertet mitt med disse barna, og fyller igjen tomrommet med minner jeg ikke ville vært foruten. Takk for meg, Mampong Babies Home!

20161216_170622

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s