Kjære, lille jente.

Du var så liten da jeg først kom til barnehjemmet. Knapt 2 måneder gammel lå du der i krybben din å sov. Du hadde kommet til barnehjemmet fire uker tidligere. Det første bildet jeg tok på barnehjemmet, var av deg.

fb_img_1460965783268
Jeg har vært så heldig å få være der gjennom store hendelser i livet ditt. Jeg var der da du smilte første gang. Og jeg ser deg smile stort hver gang jeg kommer inn i rommet. Da du hadde din første ordentlige latterkrampe, var jeg der. Da du første gang fulgte et objekt langt borte med øynene og hele hodet ditt, sto Martina og jeg med tårer i øynene. Vi var så stolte av deg!

Jeg har matet deg. Hatt dype samtaler med deg, bare ved å se inn i øynene dine. Kjent de lubne fingrene dine utforske ansiktet mitt, mens du suttet godt på flaska di. Helt til du kjente hele ansiktet mitt, da tok du godt tak i pekefingeren min og sovnet søtt. Og nå spiser du helt alene. Du holder flaska til som en proff.

20161216_184215
Da du fikk din første tann. Første gang du rullet rundt fra mage til rygg, og hele veien rundt. Da du satt alene for første gang. Da du fikk hull i ørene dine til jul. Den gangen du begynte å krabbe. Det øyeblikket du reiste deg opp langs krybba di helt alene. Nå reiser du deg hvorenn du finner litt støtte, og du trenger ikke streve like mye for musklene dine kan det nå. Jeg er blitt så velsignet med alle disse magiske øyeblikkene, og de kommer alltid å være en del av meg.

20161216_184534

20161216_184638
Jeg har tørket dine tårer. Trøstet deg når du har vært oppgitt, vugget deg i armene når du har vært syk. Kjent deg klamre deg fast i meg de gangene jeg forsøkte å legge deg ned. Kjent varmen fra deg alle gangene du har funnet roen i min favn. Alle gangene du har sovnet med tommelen i munnen på brystet mitt.

20161216_183158
Da jeg kom, var du nest minst i flokken, og jeg så hvor frustrert du ble når de andre tok lekene dine eller satte seg på ansiktet ditt. Nå har du mange små søsken, som du selv kan plage. Jeg ser på deg at du liker å ikke være minst.

Du var et forsvarløst lite knøtt da jeg kom, nå blomstrer personligheten din som hvitveisene på våren – og jeg ser mer og mer av hvem du er for hver dag som går.

Du, og alle dine søsken, har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt. Dere har lært meg så mye. Minnene og bildene av dere vil alltid bli bevart dypt i sjelen min.

20161216_164553
Men nå skal jeg forlate deg. Nå er min tid over. Jeg skal ikke få være tilstede din første skoledag. Jeg skal ikke få høre stemmen din bære frem sine første, snublende setninger. Det føles så uvirkelig, så merkelig. Jeg kommer ikke lengre til å se deg hver dag.

Det vil komme nye frivillige som skal få deg til å le. Leke med deg. Tørke tårene dine. Få se din første skoleuniform. Det gjør vondt at det ikke lengre skal være meg, at jeg bare skal få se deg de gangene jeg kommer på besøk. De gjør vondt fordi det er så ekte. Jeg kommer til å savne disse daglige miraklene.

I dag var min siste offisielle dag ved Mampong Babies Home.

Hvordan skal jeg klare å forlate deg, kjære, lille jente?

20161216_183021

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s