I.V., I.M. og forskjell.

Er det en ting som er sikkert, så er det at jeg aldri blir noen toppblogger. Hvordan er det mulig å skrive to innlegg om dagen, liksom? Uansett. Veien er i stadig fremgang, og jeg vil oppdatere med bilder snart. Minner dere om Vipps til 92256690 – vi er snart i mål!

20161022_195157

De siste to ukene har jeg lært, og satt en rekke venefloner. Når jeg blir tilkalt fra fødeavdelingen for å sette drypp hver eneste dag, så sier det litt om hvor stort behovet er. Forrige fredag kom jeg til Mamponteng, til et mye større sykehus. Her skal jeg være til 20. November. Jeg var her en uke for en måneds tid siden, og de ringte meg nå for å høre om jeg kunne komme for en litt lengre periode.

Nå setter jeg altså venefloner og injeksjoner kontinuerlig gjennom hele dagen. Både på barn (yngste jeg har satt veneflon på var 2 år) og voksne. Injeksjonene er forøvrig alltid ferdigdosert fra apoteket. Når jeg viser interesse og kompetanse, så får jeg også mer ansvar. Nøye overvåket i starten, men så raskt de ser at jeg er lærevillig og tar ting, så er de trygge på å gi meg flere arbeidsoppgaver.

20161028_160221

Min aller første gang, hvor jeg øvde meg på min vertsbror.

20161031_093118

Her inne på injeksjonsrommet bruker jeg mye tid nå. Her med en såkalt ‘butterfly’.

Jeg har tenkt mye på dette med å jobbe som frivillig dette året, fått smake på hva det handler om. Og jeg har vært her lenge nok til å kunne fordøye det også.
Mange ganger har jeg følt at jeg har kommet til kort. At det å jobbe som frivillig betød at man måtte gjøre en forskjell. En synlig forskjell.

Jeg så hvordan uteområdet gjorde en forskjell for barna. De ble ikke så sløve, de fikk bedre humør, de sosialiserte bedre med hverandre – men det føltes ikke nok.
Barnehjemmet gikk fra å slå/disiplinere barna daglig til å nesten ikke slå i det hele tatt, bare fordi jeg viste dem alternative metoder som er like (mer) effektivt enn å slå – men det heller føltes ikke nok.
Jeg er umåtelig stolt over at vi er i gang med veien, og jeg vet hvilken enorm forskjell det vil gjøre i mange år fremover – men jeg føler jeg burde gjort så mye mer.

Men etter å ha fordøyd det, så innser jeg at det å jobbe som frivillig ikke bare handler om å utrette noe.
Det handler også i stor grad om å gi et pust i bakken til de ekstremt overarbeidende og underbetalte menneskene. Man trenger ikke å gjøre noe hele tiden, et par ekstra hender og gratis arbeidskraft gjør en enorm forskjell. Selv om det ikke er så synlig for den ytre verden.

Jeg vet at da jeg i går assisterte (som eneste) på en omskjæring og fire ufullstendige spontanaborter, så var jeg gull verdt for jordmoren. Jeg vet at den uken jeg steppet inn å jobbet natt på barnehjemmet, så løftet jeg mange kilo av mødrenes skuldre. Jeg vet også at da jeg brukte en hel dag på noe så simpelt som å klippe gauze og rulle bomullsballer, så gjorde jeg en stor forskjell for de som skulle ha gjort det.

Det jeg gjør er nok. Og jeg lærer så mye samtidig.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s