That’s Ghanaian time for you.

Klokken 06:30 begynner vekkeklokken å ringe, og drar deg ut ifra drømmen din. Bare fem minutter til, tenker du og trykker på ‘slumre’ i blinde. Det er stille ute, virker som resten av verden fortsatt sover. Du går gjennom dagens gjøremål i hodet ditt. Du har så mange ting du må gjøre, og enda flere ting du burde gjøre. Men først jobb. Å shit, jobb ja. Hva er klokken? Har du sovnet av? Panikk. 06:38. Puh. Kaffen går ned på høykant, mens gjør i stand lille for dagen. Klær, frokost og matpakke. Du har ikke tid til å spise selv, men når du stresser ut døren klokken 07:30 (gud forby at den blir 07:31) passer du på å ha en brødskive i hånden. I barnehagen slår lille seg vrang, og vil ikke slippe taket i deg. Du ser på klokken. Tiden, pass tiden. Kan ikke komme for sent på jobb. Du tripper med fingrene mot rattet mens du kjører til jobben. Kan ikke bilistene foran deg kjøre litt raskere? Stresshormonene herjer vilt i kroppen. Kom igjen da! Er du nok forberedt til den presentasjonen du skal ha på jobb nå? Skulle lest gjennom det en gang til i går kveld, men du hadde ikke tid. 07:58 står det på displayet når du parkerer bilen. Du stresser deg gjennom dagen, fra et møte til et annet. Lunsj, du har 20 minutter til neste møte. Pass tiden. Klokken 16:03 sitter du i bilen igjen. Du tar frem den mentale gjøremål-listen. Pust. Lille skal hentes i barnehagen 17:15, og på veien dit rekker du både å handle, kjøpe nye bursdagsklær til lille, dra innom garnbutikken og å fylle bensin. Du er stresset og svett når du kommer inn i barnehagen klokken 17:14. Med lasagnen i ovnen, og den lille okkupert med tegnesaker, så rydder og støvsuger du.  Etter middag og barnetv, bades og legges den lille. 19:45. Rydde etter lille. Vaske gulv. Tørke støv. Forberede til jobb i morgen. Roe ned, få med seg kveldens episode av 71° nord. Fristen for å levere rapport etter forrige ukes møte er i morgen. Sjekk tiden. 22:56. Hva?! Hvor ble det av all tiden? Rekker ikke rapporten nå. Må gjøre det i lunsjen i morgen. I sengen ser du på klokken. 23:24. Har du fått gjort alt du skulle i dag nå? Sjekker klokka en siste gang. 00:47. Du faller inn i en urolig søvn. Klokken 06:30 begynner vekkeklokken å ringe, og drar deg ut ifra drømmen din. Bare fem minutter til, tenker du.

Kjenner du deg igjen? Vi nordmenn er så ekstremt styrt av klokka. Vi har alltid problemer med tiden. Enten har vi for mye av den, og vi kjeder oss. Eller så har vi for lite av den, og vi blir stresset. Den her hårfine, perfekte balansegangen er ikke eksisterende. Vekta tipper alltid til den ene siden. Helst mot sistnevnte.

Ghanesere har funnet oppskriften. Jeg vet ikke hva den hemmelige ingrediensen er, men det er noe jeg beundrer. I motsetning til oss nordmenn, er ikke Ghanesere styrt av klokken. Ghanesere er styrt av en ting; dem selv. Og jammen får de ting gjort likevel.
«Do things as you please, time is on your side.»

20160927_080948

Det er ikke uvanlig å ta seg en lur midt i arbeidstiden, enten du er helsearbeider, lærer eller gateselger. Klokka, og tiden, er noe hvite har tatt med seg til Afrika. Selv om den har vært her i flere generasjoner nå, så virker det ikke som at kroppene deres er vante til de. En taxi tur som vanligvis hadde tatt 10 minutter, tar gjerne 25, fordi sjåføren må kjøpe noe eller treffer noen han kjenner. Er du eneste person i køen på sykehuset, kan det fortsatt hende at du må vente 30 minutter, fordi legen vil se ferdig TV-programmet eller plutselig fant ut at han/hun var sulten. Starter du på jobb klokken 8, så er det ingen som sier noe på om du kommer 7:30, eller 8:45. Skal du møte noen klokken 17, så er det ikke uvanlig å møte opp to timer etter. That’s Ghanaian time for you.

20160927_184743

I starten brukte dette å få meg til å rive meg i håret. Sløsing av andres tid. De er late, tenker du? Jeg skal si deg en ting; Ghanesere er det mest hardtarbeidende folkeslaget jeg har sett. Det at jeg følte de sløste med tiden til andre, bunner jo bare i at jeg er styrt av klokka. At ei dame tar seg en lur på jobb midt på dagen, er fordi hun har vært våken siden klokken 4. Hun har tatt oppvasken, vasket klærne og laget mat før jeg i det hele tatt har åpnet øynene.

Jeg har vendt meg til det, og det skremmer meg litt.

Vi kan dra denne sammenligningen; En som sitter i fengsel. Selv om absolutt alt er styrt av klokka der, så går likevel tiden ufattelig sakte. Og det er skummelt å komme ut, fordi at ute går tiden fort. Har dere sett den reklamen om akkurat det? Om han som sitter på en benk? Det forklarer det så godt. Og det er det jeg er redd skal skje når jeg kommer hjem. At jeg har vendt meg til at tiden er på min side, og det passer ikke når jeg kommer hjem. At jeg ikke klarer å henge med. Stille meg inn etter klokka igjen. Stille meg inn etter hverdagsstresset, når jeg vet hvor fint man kan leve uten det.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s