Pannekaker passer alltid.

Enten det er for å ta avskjed, eller for å velkomme.

Dagens frokost ble min siste sammen med de danske jentene, Natasha og Sigrid. Det er alltid rart med det der, å.si hadet til frivillige man tilbringer mye tid med, og blir glad i. 

Og det var en perfekt dag å lage pannekakene min kjære venninne Unni sendte i posten til meg! På 10 minutter hadde vi tre slukt i oss hele familiepakken (jeg er mett enda, tolv timer senere).

Samtidig som at det er litt kjedelig å skulle komme tilbake til Nsuta uten danskene, (Røv og nøgler. No? Is it right?) så spiste vi pannekakene dels til feiring også.

I MORGEN LANDER MOR, TRE SØSKEN OG TANTE I GHANA! 

Jeg sitter nå på bussen, vi ankommer snart hovedstaden. Er det noe disse 9 månedene har lært meg, så er det hvor kjær og viktig familien er for meg. Hvor avhengige man er av hverandre, selv hvor ‘voksen’ man kanskje føler seg.

Alt som står i hodet på meg nå, er: ‘I morgen’ og ’23:49′ !! Så jeg klarer ikke å skrive noe fornuftig.  I morgen er de mine for to uker, og jeg skal smadre dem og skvise luften ut av dem. Og lukte på dem. Og plage dem. Vise dem Ghana. Mitt andre liv, mitt andre hjem og min andre familie.

Nå tar jeg to uker ferie. Fra bloggen. Sammen med de som betyr aller mest for meg. Så, ja. Pannekaker passer alltid.

20160629_082052

20160629_082744

20160629_085239

20160629_090046(0)

20160629_090646 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s