Mirakel i en annen form.

Da er endelig nettet litt (litt; som i at jeg har brukt to timer på å få postet dette innlegget) mer stabilt igjen, og jeg vil starte med å fortelle om dagen i dag! For en tid tilbake skrev jeg om at jeg hadde sett ett av verdens vakreste mirakler, den første gangen jeg vitnet en fødsel.

Jeg har så absolutt sett et mirakel i dag også – nemlig et keisersnitt.

20160520_091031

Føler jeg ikke får sagt det ofte nok, men; jeg er så heldig. Som får lov til å oppleve alt dette. Er så takknemlig og ydmyk. Jeg lærer så mye! Operasjoner er kjempespennende.

20160520_202211

Sister Irene og Nana.

Kvinnen hadde tatt keisersnitt ved en tidligere fødsel, så legen snittet rundt arret og skjærte vekk arrdannelsen. Så var det bare å komme seg gjennom fett og muskler, og et par hinner – før han åpnet morkaken og alt fostervannet ga slipp. Veldig enkelt, men veldig interessant.

Han puttet handa inn i magen, og tok med seg et lite barnehode ut. Ingen tvil om at dette er et like stort mirakel som ved en ‘normal’ fødsel. Ut kom en liten krabat, som gråt med sterke lunger etter å ha blitt massert over ryggen.

Morkaken ble forsiktig lirket ut og fjernet. Livmoren ble lagt på utsiden, og legen begynte å sy igjen. Etter to lag med sting, kjente jeg at jeg egentlig hadde fått dosen min med eksponering for første gang, haha. Jeg hadde vett nok til å gå unna og sette meg på en stol, før jeg svimte av og deiset i bakken. Var borte bare noen sekunder, og etter et par minutter var jeg på bena igjen å så ferdig resten av operasjonen.

Etter endt operasjon.

Etter endt operasjon.

Blod og gørr gjør meg egentlig ikke noe uvel, men det var nok flere faktorer enn at det var første gang som var med på å gjøre meg lett i hodet. At jeg ikke er vant til å bruke maske og en maske vil gi deg mer gjenbruk av CO2 enn ny oksygen, at jernlagrene mine ikke er fulle grunnet dårlig inntak av kjøtt (og at jeg i tillegg har mentruasjon), at blodtrykket mitt er lavt her nede (90/50), at jeg bare hadde drukket en kopp kaffe og dermed ikke var hydrert nok, at jeg sto stille i en lang tid og stirret på – men det var så interessant at jeg ikke klarte å la være. Uansett. Jeg har lært.

Stoltheten fikk seg en knekk, og det gjorde mer vondt enn den kulen jeg fikk i pannen. Haha. Snakket med overlegen i etterkant, og han bare: «JajaVi har sett mye verre enn det der. Se på to keisersnitt til, så er du vant til det.» Så det skal jeg gjøre. Være med på flere keisersnitt. Jeg fikk beskjed om at jeg bare måtte komme når jeg følte for det. Takknemligheten flommer nesten over i hjertet mitt.

20160520_085403

Et virkelig mirakel å vitne. Et mirakel i en annen form.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s