Å være sin egen dommer.

.. Eller andres.

Jeg snakker om det å dømme seg selv, og å dømme andre. Jeg vil utdype ett av punktene jeg skrev i et innlegg for et par uker siden.

Da Martina var her, så hun ei dame med hele håret i 3 dreads, som hun hadde i en høy hestehale. Da spurte hun sin ghanesiske kjæreste om ‘hvorfor vil hun gå sånn?’ ‘Why the f do you care?’ var svaret hun fikk. Og det svaret er litt essensen med hele greia; hvorfor skal vi bry oss så mye om andre mennesker? Hvilken rett har vi til å dømme, enten det er utseende eller hva de har på seg?

Vi nordmenn bryr oss alt for mye om mennesket som går forbi oss på gaten. Om våre naboer. Klassekamerater. Om mennesker vi ser på byen, som vi aldri kommer til å se igjen. Vi dømmer. Alle sammen. Bare innrøm det. Det ytre. Hvordan de sminker seg. Hvordan de kler seg. Det materielle. Hvordan en person ordlegger seg. Hva de putter i handlekurven på butikken. Vi dømmer alle sammen. Hele tiden. De fleste i sitt stille sinn, men så har du også de som tar det verbalt. (men nå snakker jeg i hovedsak om det som foregår i det stille, det som ikke er rettet verbalt mot et annet menneske. Usynlig dømming.)

For, egentlig så bryr vi jo oss ikke i det hele tatt. Vet du hvem du dømmer mest av alt? Deg selv. Det du dømmer andre for, speiler din egen usikkerhet. Og usikkerheter har vi alle.

Og til alle dere som har som usikkerhet; ‘Hva tenker andre om meg?’ De aller fleste, foruten visse unntak, er en-tankers-dømmere. De kan dømme, ja, men bryr seg egentlig ikke. Jeg var også veldig opptatt av hva andre tenkte om meg – men det var en tanke jeg hang meg opp i, lenge etter at de andre hadde glemt det.

Jeg kan gi deg ett tips: La være. Gi faen. Hver gang du begynner å tenke: Herlighet, hvem vil gå slik – la være. Dropp det. E’kke din sak. Det er ikke verdt det. Det alene, å klare å ‘la være’, vil være med på å luke ut så mye negativitet fra hodet ditt.

Her i Ghana kan du gå med en grønn tights med knallrosa flamingoer på, med en rød- og oransje-stripete kjole og signalgule sokker i flipp floppene. Om du ønsker det. Ingen bryr seg. Ingen dømmer deg for det. Hvems sak er det foruten din egen?

Du kan pille deg i nesa på åpen gate, eller klø deg i rumpa. Du trenger ikke å spakle igjen ansiktet ditt med sminke. Du trenger ikke å være tynn, de synes former er vakre (og det viser bare at du har penger til å kjøpe mat). Du kan gå med en t-skjorte full av hull, for hvem vet vel om du ikke har råd til en ny?

For her bryr de seg om mennesket, ikke det overflatiske. De bryr seg om det ekte, ikke det som er et falskt bilde av virkeligheten.

Jeg tenker på min syv år gamle søster, som skal vokse opp i dette ekstreme skjønnhetspresset. Vokse opp i en verden hvor man er nødt til å være perfekt. Vel, man trenger ikke å være perfekt, så lenge man klarer å skjule det uperfekte. Enten med sminke eller plastisk operasjon.

Restylane i leppene. Silikon i puppene. Falsk nese. Falskt hår, uekte øyenbryn, falske øyenvipper og falske negler. Konturering av ansikt, føtter(?!) og pupper. Og gudene vet hva mer.

20160430_142220

Bildet er lånt.

(Litt satt på spissen, og uten å dra alle under en kam;) Er det noen andre enn foreldrene som vet hvordan dagens ungdom egentlig ser ut?

Jeg er redd for neste generasjon. Som vokser opp med å se alt det perfekte, og vokser opp til å tro at om du skal bety noe, som må du se ‘slik’ ut. Du må se ut som alle andre. De vokser opp med at alt spilles på sex. Å skille seg ut, å være unik, er ensbetydende med å bli mobbet eller bli stemplet som et utskudd.

Hva er det vi lærer barna våre? Hvordan skal de klare seg? Vi har ‘generasjon perfeksjon’ nå. Hva kommer vi til å kalle neste generasjon? ‘Generasjon institusjon’? Hvem vet hvor mange som vil endre opp med spiseforstyrrelser, forvrengte selvbilder og psykiske lidelser/knekker – bare på grunn av dette ekstreme skjønnhetspresset.

Det er skummelt å se hvordan vi kjører disse små, håpefulle ned i grøfta, før de i det hele tatt har fått muligheten til å vokse til å bli et eget individ. De gies en rolle de må spille, før de finner seg selv. Sin styrke. Sin identitet. Samfunnet setter de i en boks, og det blir verre for hvert år.

Aksept og respekt.

Det er de to nøkkelordene. Om Ghana ikke akkurat har lært meg det, så har det i alle fall forsterket min forståelse av den viten. Være den man er. Godta seg selv. Og godta andre. Godta at andre er ulik deg selv. Ikke forsøke å gjøre de lik deg. Ikke se på dem med dine (les: samfunnets) prinsipper og standarder. For de er et eget menneske. Okei, så ville ikke du gått med to forskjellige sokker, men det er ikke din sak at noen andre gjør det. Ikke gjør det til din business.

Ghana er så befriende. Jeg er en fordomsfri sjel, men Ghana har gjort meg enda friere. Vi nordmenn dømmer. Hele tiden. Både bevisst og ubevisst. Se for deg dette scenariet: Å gå rundt uten å bli dømt, og heller ikke dømme andre. Jeg glorifiserer det ikke. Dette er Ghanas sanne ansikt. Et dømmefritt land. Å fylle hjernen med positive encounters istedet for å fylle den med nedbrytende tanker. Nedbrytende tanker om seg selv, og andre.

Barna her vokser opp med et sunt bilde av seg selv, uten påvirkning utenfra. De har ikke like stor tilgang til internett, det finnes knapt ukeblader, byene er ikke overøst med reklame som spiller på skjønnhet og sex. De har ingenting -evt. ingen- som forteller dem hvordan de skal være. Derfor er alle seg selv. De prøver ikke å være noen andre. De prøver ikke alle å se likedan ut. De jobber med sitt eget potensial, sine styrker. Og lar andre være seg selv. Å være annerledes gjør deg spesiell, og det er en positiv ting.

Norge, vi har så fryktelig mye å lære. Og det er så indelig viktig at vi åpner øynene snart.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s