Barneavdelingen på det lokale sykehuset.

Den siste tiden har noen av barna slitt med byller på kroppen. Infeksjon, altså. Den som fikk det verst har gått på antibiotika, og da ble det bedre en stund. Så kom de tilbake. Blodprøver ble tatt på sykehuset, men de fant ingenting galt – annet enn at hun hadde for mye antibiotika i systemet til å starte en ny kur. De bruker Ciprofloxacin til omtrent alt her, men jeg vil tro at en blanding av flere typer antibiotika ville tatt knekken på infeksjonen (uten at jeg er noen lege.)
20160426_185514I tillegg til denne på skuldra, hadde hun en stor en i overgangen mellom korsryggen og rumpa. En kjempestor en som gjorde at hun ikke klarte å ligge rett på rygg. Disse byllene gjorde kjempevond, og hun gråt hver gang noen kom borti eller det var badetid.

20160426_190408

Det gikk hull i byllen på skuldra, og det føltes ut som at det aldri skulle bli tomt for verk. Men for en ukes tid siden ble det verre. De hadde i flere dager lagt på et blad på rumpa med en urtesalve-blanding, noe jeg ikke forsto så mye av. Infeksjonen var jo på innsiden, og den der miksturen gjorde huden tynn. Så på onsdag ble hun kjørt til sykehuset og innlagt. Det hadde blitt et stort kjøttsår i byllen på rumpen, og hun hadde veldig vondt.

Lørdag ble jeg spurt om jeg kunne ta ei vakt på sykehuset med henne, og selvfølgelig ville jeg det. Byllen var drenert for alt av verk, og så mye bedre ut. Hun hadde så vondt da de skiftet bandasje, stakkar. Huden som hadde blitt oppløst så bare ut som et stort, dypt krater. Og, det så ikke ut som menneskekjøtt i det hele tatt. Slike sår blir så mye tydeligere på mørk hud. Kontrasten og synsinntrykkene blir så mye større.

20160423_115301

Så fra åtte til to var jeg på barneavdelingen med henne. Det var også en opplevelse. Barna lå der tett i tett, uavhengig av diagnoser. Enten på sykehussenger eller feltsenger. Uten noe som helst skjerming. Gråten gikk som et grøss gjennom hele avdelingen hver gang et barn skulle skifte bandasje (for de fikk ikke noe som helst bedøvelse.) Det er så vondt å høre på at et barn er i så mye smerte.

Ei jente på kanskje 6 var brannskadet fra albuen og ned. Kokende vann, vil jeg tro, da huden ikke var ‘brent’. Kjempehoven og store kjøttsår. Hun hylte da de renset. To barn var helt utmagret. Hun på 3-4 var kjempesvak, og var helt fjern. Stirret bare tomt ut i luften, helt apatisk uten å reagere på noe som helst. Det var også en gutt som hadde masse slanger tilkoblet til seg. Tre ut, og en inn.

Men i går kom jenta hjem fra sykehuset! Hun har kommet seg så godt, og var i strålende humør ♡

Ei til som har fått drenert byllen sin, og slipper å være enhjørning lengre!

Ei til som har fått drenert byllen sin, og slipper å være enhjørning lengre!

Man kan si mye om sykehusene her. Det er langt ifra norsk standard. Og det er mye vi i den vestlige verden stusser på. Men – de gjør det beste ut av det de har. De tar vare på sine pasienter. De er flinke og profesjonelle, og jobber alltid for pasientens beste – med de midlene og ressursene de har.

Elendig kvalitet da jeg ikke fikk til å lagre filmen jeg sendte ei venninne - men se så blid og fornøyd hun er :)

Elendig kvalitet da jeg ikke fikk til å lagre filmen jeg sendte ei venninne – men se så blid og fornøyd hun er :)

 


Jeg skulle svart på en mail og sånn, men uken og helgen ble ikke som planlagt. Den kommer!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s