Independence Day.

(Innlegget ble skrevet i går, men grunnet elendig nett samt ett døgn uten elektrisitet, fikk jeg ikke postet det før i dag.) 

Dette møtte meg da jeg åpnet Facebook-kontoen min i går morges:

screenshot_2016-03-06-07-28-25-1.png

6. Mars er altså Ghanas frigjøringsdag!

Mike og jeg ankom Kumasi klokken to på natten, etter å ha eskortert Nichole til flyplassen kvelden før. Tro tro’en til Nsuta gikk ikke før klokken seks, så vi oppholdt oss i fire timer midt i en sovende, stor by. Vel, nesten alle sov. Det var et par mødre bortenfor oss som byttet på å vokte over de tre små barna sine, som ikke kunne være eldre enn 2-3 år. Temperaturen synker vanligvis 15-20°C mellom dag og natt, så selv om det fortsatt er varmt i norsk betydning, så er det kaldt her. Jeg bruker ullgenser i 20 varmegrader, liksom.

Det er merkelig å være i Kumasi på nattestid. Merkelig å kjøre å få med seg morgenrutinene. Klokken seks har de fleste alt satt ut bodene sine, lagt frem sko og klær, og påstartet matlagingen. Det er merkelig å se byen vokse til liv. Barn og voksne som enda ikke har fått varmen i kroppen etter en lang natt ute på gata. Vi kjørte forbi ei jente på kanskje 11 år, som helt klart hadde sovet ute. Hun satt ved en vegg, med både hender og føtter krøllet sammen inne i t-skjorta si. Rundt henne lekte andre barn i singlet og shorts. De hadde tydelig sovet i en trygg, varm seng.

I går var altså Ghanas frigjøringsdag. Den 59de, for å være eksakt. 6. Mars 1957 ble Ghana frigjort fra britene. Da satt Dr. Kwame Nkrumah som President, og i sin tale (som til dags dato har blitt som et mantra) sa han:

The black man is capable of managing his own affairs.

Det var 59 år siden. Hvordan ser det i realiteten ut i dag? Lever de opp til sitt mantra?

2016-03-07-13.40.31.png.png

Dr. Kwame Nkrumah, 6. Mars 1957.

Har landet feilet med å utvikle seg som en selvstendig stat? Har de feilet sitt folk?

Jeg har levd her i 5 måneder nå, og jeg kan si så mye som at; Ja. Landet feiler sitt folk. Jeg tror at om menneskene er bare hadde fått en sjangse, så kunne de utgjort mye. Man blir litt betenkt på frigjøringsdager, og jeg lurer egentlig på om menneskene her hadde hatt det bedre om de fortsatt var lagt under britene. Om gresset kun var grønnere på andre siden for Presidenten og hans nærmeste kollegaer.

Og hvordan kan de flagge og feire når landet er så korrupt som det er? Når de som ikke fortjener det, de som jobber hardest, er de som lider mest. Korrupsjon er et stort problem her, og landet har gjeld langt oppover ørene. I perioden 1957-1966 lånte President Kwame Nkrumah (tilsvarende dagens valuta) i overkant av 21 milliarder NOK. På 7 år (2001-2008) lånte President Kufuor det dobbelte, altså 42 milliarder. Landet har en gjeld på omtrent 845 milliarder kroner. Selv med en voksende økonomi, er dette tall som er umulig å jobbe med. Og hvem er det som sliter? Befolkningen. De ‘vanlige’. Guvernørene sitter med en månedslønn på 30-40 tusen NOK, mannen i gata og flesteparten tjener kanskje 300 NOK.

Ordet ‘frigjøring’ har mistet litt sin betydning. For hva er de egentlig frie fra? Målet var politisk og økonomisk frihet. Det har de feilet stort.

Hva med å frigjøre de fra all denne lidelsen? Hvilken myndighet, hvilket system, lar sin nasjon lide så mye?

Frigjøringsdag. La de bli frie. Fra sult. Fra kulde. Fra smerte. La de bli frie fra å hele tiden leve hand-til-munn, og likevel ikke få nok til å overleve. La de få fred.

screenshot_2016-03-07-13-06-52-1.png

Nok grubling for en dag. Nasjonaldagen her er ganske lik vår. Marsjeringen er ganske lik den utenfor slottet. Det er bare noen utvalgte fra hver skole som går i toget, mens et korps spiller i midten av banen. Høvdingen, The Chief, og et medlem av myndighetene hilses av alle barna mens de går forbi. Og her har ungene øvd på å marsjere, skal jeg si dere. Nesten like synkront og med like mye energi som hos Kongens Garde.

20160306_110552

Også spiste vi såklart masse is! Det hører jo med, også i Ghana.

20160306_115212

20160306_124404

20160306_152103

Alt i alt var det en fin nasjonaldag. Jeg har blitt kjent med nye mennesker, spist masse is og vunnet i biljard. Vinn-vinn.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s