Måned: mars 2016

I dag har vi nådd millioner.

Ah, for en spennende dag dette har vært, dere!

Først vil jeg starte med å si at ghanesere har en tendens til å ha et lite kommunikasjonsproblem, det er noe som er vanskelig for dem dette med å formidle beskjeder – og prosjektlederen min faller nok i den verste kategorien.

Det startet med at han ville at vi skulle komme til Kumasi, for å ha presentasjonen ‘Preventive Child Sexual Abuse‘. Okei, én klasse tenkte vi. Ikke noe problem.

I morges kom beskjeden: ‘Ja, så er foreldrene der.’ Vet dere hvor vi endte til slutt? Utenfor en av de største nasjonale radiokanalene. Det var hoppeslott, karusell, ansiktsmaling, ballonger og is.

20160328_170447

Vi endte opp med å ha presentasjonen fremfor omtrent 600 mennesker, små og store – OG DET HELE BLE DIREKTESENDT PÅ NASJONAL RADIO!

2016-03-28 21.38.26

20160328_170437

I dag har vi nådd millioner med vårt buskap. Både barn og voksne. Vi har nådd ut med vårt buskap om trygghet for barn mot seksuelle overgrep. Kanskje har vi i dag gitt ei lita jente den røsten hun selv ikke fant. Kanskje har vi i dag gitt en gutt mot nok til å fortelle noen. Kanskje har vi i dag reddet noens liv.

20160328_171735-1

20160328_171906

20160328_171810

Dette er stort og mektig å få ta del i.

Reklamer

Nei, Sophie Elise. Vi trenger ikke å boikotte de lilla påskeeggene.

Først vil jeg starte med å si: GOD PÅSKE! 🐣 Her har vi kyllinger som går fritt i gatene, jeg har malt egg (barna syns jeg var kjemperar som brukte egget til noe annet enn mat) – og sist men ikke minst; jeg så tre nydelige gutter bli født i går.

Men tilbake til overskriften. Påskeeggene fra Freia i lilla kartong. Nå som det er påske, vil jeg gjerne lenke til et innlegg Sophie Elise skrev på bloggen sin i fjor. Innlegget finner du >HER<.

De fleste har vel enten lest eller hørt om innlegget fra før av, og vet at Freias salg krympet kraftig året som var på grunn av dette innlegget. For dere som ikke har lest det: Hun anbefalte sine lesere om å ikke kjøpe disse eggene, da det ødela regnskogen, og la ut bilder som dette:

2016-03-23 20.47.07

Hvor mange ganger skal media drive med skremselspropaganda, før vi tar hintet? Hvor mange bloggere skal tro på det media sier, og spre sin paranoia (og ofte uvitenhet) til alle sine lesere? Er ikke alt farlig for tiden, forresten? Kan du ikke få kreft av alt mulig?

Og du, Sophie Elise, hvor mye mer tror du ikke at Norge skadet Moder Natur ved å ikke spise påskeeggene i fjor? Når vi lot så mange egg gå til spille? Ikke glem hvor mange som ser opp til deg, og hører på hva du sier. Leserne dine er orfte unge, usikre jenter som ikke klarer å tenke rasjonelt (nok) selv, og tror blindt på at du skriver. Skal du komme med slike advarsler, så gjør i det minste nok research først.

Oppfordre dem heller til å gjøre grønne og sunne valg i nærområdet istedet. Ta vare på Norge. Ikke kast søppel på gaten. Gå/sykle istedet for bil/buss. Det finnes mange frivillige sentraler over hele landet. Meld deg inn i Landsforeningen mot Seksuelle Overgrep. Foreningen for Muskelsyke. Meld dere inn i Home-Start Familiekontakten. Bli barnevakt. Lag innsamling til noe. Slik at rusavhengige kan få et varmt måltid. Gjør noe for nærområdet ditt. Ikke oppfordre til noe som i det store bildet ikke utgjør noe som helst.

For Norges forbruk av palmeolje utgjør ikke en brøkdel av det som benyttes rundt om i verden. At du koser deg med disse nydelige eggene, gjør ikke deg til en synder av å ha ødelagt regnskogen. Husk det.

Jeg begynte å tenke på det, en dag jeg satt ute og så på mens dagens middag var i gang. Da jeg la merke til hvor mye olje som ble brukt, og at det i tillegg var palmeolje som ble benyttet.

2016-03-23 20.45.53

2016-03-23 20.45.27

Jeg vil anta at en ghanesisk familie bruker rundt 2 liter palmeolje hver eneste dag. Og de lager den selv. De tar disse ‘fruktene’ og knuser de. Tar vare på saften inne i frukten. Så kokes dette, før det siles. Jeg har ikke heelt satt meg inn i hvordan palmeoljen lages her, men jeg har sett det noen ganger.

2016-03-23 20.49.53

Men. Nei, palme olje er ikke sunt for deg. På lik linje med alt annet mettet fett. Og jeg er på ingen måte for måten de har eksportert palmeoljen fra Afrika (der den opprinnelig kommer fra) til land som f.eks Colombia, for å misbruke dens ressurser. Rive ned skoger for å plante flere palmer. Og det ryktet om at oljen øker risikoen for hjerte- og karr-sykdommer? Det kan skje alle, og jeg har møtt langt fler her nede som har tippet 100, enn i Norge.

Selve palmeoljen ødelegger ikke regnskogene. Det er det vi mennesker som står for. Oss mennesker som alltid higer etter mer. Koste hva det koste vil. Selv om det koster Moder Natur livet.

Men ærlig talt, skal vi boikotte påskeeggene og kvikklunsjen bare fordi at det inneholder litte granne palmeolje? Norge, slapp av. Vi er ikke verstingene, og vår boikott vil ikke utgjøre noe som helst.

Screenshot_2016-03-24-08-21-08-1

Kos deg med påskeegg i lilla kartong sammen med vennene dine. Dra på skitur og nyt den kvikklunsjen. Og spis et lilla egg for meg også!

Fra begravelse til magisk eventyr på en og samme dag.

 

La oss snakke om den lørdagen jeg har hatt. Snakk om kulturell opplevelse!

Vi sto opp klokken fem, fordi vi skulle dra på Yaw’s begravelse. Yaw var en av de som grunnla Light for Children, og han døde dessverre av leversvikt for en måned siden. Han ankom på en båre, og ble lagt i kisten der. Har man vært død i en hel måned, så ser man ikke ut som seg selv. (Jeg hadde ikke kommet enda, men fikk det fortalt.) Selve seremonien er ganske lik den i Norge, men det var så vakkert da de var han ut.

Først gikk fire jenter helt kledd i hvitt, marsjerte på rekke med hver sin blomster-dekorasjon i armene. Deretter kom de som bar kisten hans på skuldrene sine. Helt hvitkledd de også, helt ned i hvite hansker. Måten de bare han på var .. som når et politi dør på film i Amerika. Så mektig. Majestetisk. Sterkt. Deretter kom Maria (kona) og barna, så et skolemusikkorps som spilte en sang som gjorde det hele (om mulig) mer verdig.

De la kisten inn i en ambulanse, som satte på sirenene, den skulle kjøre Yaw til hans siste hvilested (Mampong) – etter et besøk til familiehjemmet hans. De bar kisten inn, og åpnet den der. I det ambulansen kjørte avgårde fra kirka, vinket alle et siste farvel til han. Det var så rørende at jeg nesten begynte å gråte selv.

FB_IMG_1458589841473

Hvil i fred, Yaw. Du har gjort en enorm innsats og forandret utallige barns liv her i Ghana. Det vil du bli velsignet for.

Mike, Sebastian og Lisa.

Mike, Sebastian og Lisa.

Barna fester tråder på føttene til disse biene, så flyr de rundt som drager.

Barna fester tråder på føttene til disse biene, så flyr de rundt som drager.

Så. Det magiske eventyret. Jeg har møtt Sebastian Lindström! Han er en svenske som var med å startet Light for Children (med Yaw og Mike) for 10 år siden. For en karismatisk fyr. Han er en av de mest inspirerende, godhjertede mennesker jeg har møtt. Han har en helt egen evne til å connecte med mennesker han nettopp har møtt. Full av energi og nestekjærlighet – og jeg er nesten litt forelsket i personligheten hans. Filmdirektør (dokumentarer), og besøker rundt 15 forskjellige land hvert år.

Sebastian og jeg fant ut at vi ville oppleve Kumasi. Ikke hviting-opplevelse, men virkelige Kumasi. Vi dro til en mann som heter Akwasi, som lager de beste vårrullene jeg har smakt. Vi fikk være med han i boden hans, han gav oss tillit til å ikke ødelegge hans levebrød. Om det var verdt det, det vet jeg ikke. Han lærte oss alt vi trenger å vite. En times tid var vi der, snakket med folk og lagde utallige vårruller. Det er noe helt spesielt med å få ta del i noens liv på den måten. Hvor ofte får man muligheten til å oppleve kulturen på et slikt nivå, liksom?

20160319_215400

20160319_214816

20160319_215730

20160319_214023

Så dro vi til en urban pub. Gjemt i bakgatene, og nesten uten kunder. Dype samtaler og et virkelig hjerte-til-hjerte øyeblikk. Vi tok en øl på bakken fremfor et bål (vel, søppel de brente. De så på oss som om vi var gale). Vi fant veien til Lisas hus i 2-tiden, og hadde en god prat alle tre. Jeg bestemte meg forøvrig for å sove over hos Lisa, siden dødsfall i så nær omkrets og de kulturelle forskjellene her- hun hadde behov for noen som kunne forstå hennes reaksjoner.

Sebastian. Jeg næret meg av hans energi, inspirasjon og engasjement den kvelden – og ja .. jeg skal ikke si noe mer om det for nå. Camel milk. Jeg fant en nøkkel på gaten to minutter etter at vi sa ‘på gjensyn’, som hadde bokstaven ‘K’ (for kamel) på seg. Kamel er Sebastians spirit animal. Vi var begge enige om at det var ‘the chosen one’, og at jeg burde bruke den som smykke. Han har åpnet opp et nytt kapittel i livet mitt, dratt meg inn i et nytt nivå. En ny sfære. Jeg er så glad for at jeg møtte han. Sjekk ut What Took You So Long / @WTYSL på Instagram, hvor han er filmmaker/CEO.

20160320_004931

Det var like mye et spirituelt eventyr, som det var kulturelt. Good times.

Peace & Love.

Du orket knapt åpne øynene dine da jeg sa navnet ditt.

Jeg så deg der, liggende på magen. Til vanlig springer du rundt kjempeaktiv, men nå er du uvanlig stille. Du lå der slapp på gulvet, og orket knapt åpne øynene da jeg sa navnet ditt. Du gråt hver gang noen kom forbi og lagde for høye lyder rundt deg. Jeg strøk deg forsiktig over hodet, og måtte trekke til meg armen da jeg kjente hvor varm du var. Du enset ikke at jeg rørte ved deg engang. Hodet hang da jeg løftet deg opp, og du sov tungt på skuldra mi da jeg bar deg til Madammen. Hun selv så bekymret ut, da hun tok tempen på deg. 40.8°C viste termometeret i armhulen. Malaria. Det måtte være det. Legen kom og vi fikk det bekreftet, og du fikk startet behandlingen. Jeg syntes så synd på deg, og lot deg sove på magen min resten av den dagen.

Jeg har kjøpt inn nye myggnett. 

Det var ikke noe tvil om det, liksom. Det var en skremmende opplevelse. Barnas trygghet er viktig for meg. En trygg framtid. Og ved å hjelpe til med å forhindre at flere barn får malaria, ved å la de sove trygt med hull-frie myggnett, kan jeg også sove trygt.

Vi har fått gjort så mye på uteområdet, og jeg er så stolt over det vi til nå har fått til. Men det er enda litt som gjenstår. Og med fortsatt penger på bok, så er det jo endel som kan gjøres mens vi venter. Dette er en slik ting.

2016-03-18 12.27.02

Vi måtte til Kumasi for å kjøpe nettene, men da jeg leverte dem på barnehjemmet hang de dem opp samme dag! Glad for at de så den samme viktigheten av dem som det jeg gjorde. De kostet egentlig 19 cedi pr stk, men jeg fikk de for 15 siden at jeg kjøpte så mange. Det er per nå 45 barn på barnehjemmet, så jeg kjøpte 60 nett. Så totalen kom på 900 cedi, som er omtrent 2000 NOK. Liten pris å betale for tryggheten til så mange barn.

2016-03-18 12.29.12

De gamle nettene var fulle av hull. Store hull. Paulina hadde forsøkt sitt beste å knyte sammen hullene, men myggen finner de miste åpninger på jakt etter blod. De hadde også tre senger i hvert nett, noe jeg syntes var dumt. For kommer en mygg seg inn, så har de tre barn å nære seg på.

På det private sykehuset jeg jobber nå, så ser jeg mange tilfeller av malaria. Heldigvis er de færreste alvorlige tilfeller. De utvikler jo en form for resistens for malaria, når de har hatt det endel ganger. De blir fortsatt syke, men jo eldre de blir jo færre dør av sykdommen. 70 % av de som dør, er barn under fem år.

2016-03-18 12.27.51

Hver eneste dag dør 3 av 5 barn av malaria i Ghana. Får du malaria og ikke oppdager det/får behandling raskt nok, er det over 50% sjanse for at du ikke overlever. Tallene er skremmende høye. I Afrika (der 90% av malaria-tilfellene skjer), dør det 3000 barn hver eneste dag. Malaria påvirker også barnas hjernefunksjon når det kommer til skolearbeid og videre utdannelse.

2016-03-18 12.36.51

Og på dagtid, når mygg-nettene ikke er i bruk, ser de ut som skyer over sengene til barna!

2016-03-18 12.26.21

Jeg tenker.. Hvor stort er tidsrommet? I forhold til om du overlever, eller om du dør. Hvor raskt må du starte behandlingen? Når er det «for sent», og opp til Gud å bestemme om du overlever? Jeg er så evig takknemlig for at jeg reagerte raskt nok med barnet nevnt over. Hva om jeg hadde ventet et par timer til? Hadde hun vært i live nå da? Men så gikk det jo bra. Hun er igjen aktiv og ler når hun vet hun gjør noe galt, og når jeg irettesetter henne.

2016-03-18 12.24.32

2016-03-18 12.28.42

Nå kan barna sove trygt i sengene sine, uten at ansatte (og jeg) skal være så bekymret for at barna skal få malaria. 🌙

Hvordan bli lykkelig.

Her kommer oppskriften til hvordan du kan bli lykkelig. Med disse 10 enkle grepene kan du være lykkelig resten av ditt liv!

Hvor mange artikler opp gjennom årene har vel ikke kommet med denne lærdommen. Revolusjonerende, vitenskapelige funn. Tips og triks for hvordan man kan bli et lykkelig menneske. Alle disse lovnadene. Ukebladene forteller deg trinn for trinn hvordan man skal bli lykkelig. Finne lykken. Alle disse triksene. Alle disse løgnene. På lik linje med ‘hvordan få flat mage på tre uker’. Jeg hater det. Hvordan kan folk være så blåøyde, og tro blindt på disse artiklene?

Lykken finnes kun i deg selv. Det tror jeg på. Du kan ikke finne den utenfor ditt eget hode. Du kan ikke kjøpe deg lykkelig, eller bero hele din lykke på andre mennesker. Du blir ikke lykkelig selv om du vinner i lotto. Lykke er noe som skjer inne i deg. Er du mørk og råtten på innsiden, hjelper det ikke hvor mange enhjørninger, regnbuer og rosa skyer det finnes rundt deg. Let inne i deg selv. Du finner i alle fall ikke lykken i et ukeblad eller i en selvhjelpsbok. Du finner den enten hos deg selv eller gjennom andre, men det skaper en følelse i DEG. Det rører noe i deg. Det er det lykke handler om. Tenker jeg. Lykken ligger gjemt i de små øyeblikkene man som oftest overser.

En ting jeg har bitt meg merke i her i Ghana; De klager ikke. Uansett hvor mye ‘rett’ de har til å klage. De er glade. Takknemlige for det lille de har. Og de ser lykkelige ut. Lykke lyser ut av øynene dems. Det er vanskelig å forklare – men har du sett barna leke seg sammen her, hadde du forstått hva jeg mener. Disse menneskene ser og tar til seg de øyeblikkene vi nordmenn så lett overser.

Å ha rennende vann i dusjen. Når elektrisiteten kommer tilbake. Å finne en ti-øring slik at du kan kjøpe en ballong. Å ha glede av den ballongen i flere timer. Når himmelen åpner seg, det bøtter ned for første gang på tre måneder- og barn i alle aldre danser i regnet. Når du endelig etter en hel uke klarer å bæsje. Når noen inviterer deg til å dele maten dems med dem.

Mens jeg blogget kom regnet, og hva passet vel da bedre enn å danse?

Mens jeg blogget kom regnet, og hva passet vel da bedre enn å danse?

20160313_172947

Alle disse små øyeblikkene som gir en lykkefølelse. Det er summen av disse som utgjør om du er en lykkelig person. Tror jeg. Om du klarer å gjenkjenne disse små tingene.

Det å være «lykkelig» ikke er en konstant sinnsstemning. Det går ikke an å være lykkelig, å være i den tilstanden hele tiden. Du skjønner det, du ukebladleser? Det der jaget etter lykken, er bare tull. Et umulig mål. Jag heller etter lykkelige øyeblikk. Det er noe som er realistisk å jobbe mot, og med. Bare se rundt deg. Jeg lover deg at du har mer ting å være glad og takknemlig over, enn det hjernen din klarer å tenke ut akkurat nå.

Et smil fra en ukjent. Når et lite barn vinker til deg. Når noen du ikke kjenner holder døren for deg. En uventet klem av en venn. Når du drar på klesbutikken, og akkurat den buksen du skulle kjøpe er på salg. Når bussen kommer akkurat i det regnet kommer. Når baren stenger, og du er den bartenderen velger som sistemann å ekspedere. Når to gamle mennesker kysser, og fortsatt er forelsket. Å få den siste koppen med kaffe på jobb, før kannen er tom.

Se for deg disse scenariene. Kjenner du ikke en liten lykkefølelse da? En slik følelse kan vare et nanosekund, det gjelder bare å gjenkjenne det og gripe tak i det. Lykke. Glede. Håp.

2016-03-13 15.34.46

Vi hvite er nødt til å ha noe å klage på. Tror nesten vi er programert til det. At vi vil bli miserable om vi ikke har noe å klage over. Uansett, så blir det aldri bra nok. Det virker i alle fall slik. Det virker ofte som at vi hverken vil -eller evner- å ta det ansvaret selv. Ta ansvar for vår egen lykke, altså. Vi er nødt til å legge skylden på noe annet. Eventuelt noen annen. Derfor er vi også nødt til å ha noe å klage over. Vi kan ikke innrømme for oss selv at vi har det bra nok. For vi kan alltid få det bedre. Vi kan alltid få mer. Vi jager etter noe som ikke finnes i realiteten. Et lykkelig liv.

Du har allerede et lykkelig liv. Jeg har et lykkelig liv. Vi må bare lære oss å fokusere på de rette tingene. Når de lykkelige øyeblikkene er mer fremtredende de ikke-så-lykkelige, da trenger du ikke å jage lengre. Da er du der alt.

Prøv det en dag. Legg merke til hvor mange øyeblikk som gir deg den lykkefølelsen. Det kan være små små ting. Som å treffe søppelbøtten når du sitter to meter ifra, eller å unngå å miste det egget i gulvet. Samtidig så legger du merke til hvor mange øyeblikk som gir deg en negativ følelse. Hvilken pose er tyngst ved enden av dagen? Jeg kan love deg at du er lykkeligere enn det du tror. Og jo oftere du legger merke til disse små tingene, jo oftere du trener på å gjenkjenne det; jo oftere vil du oppleve disse lykkelige stundene. Du vil føle deg rikere. Du vil føle deg lykkeligere.

Jeg har den siste uken snakket endel med en mann i 50-årene. Han har de siste 30 årene vært hjemløs. Jeg møter han hver dag når jeg skal til jobb, men aldri på samme sted. Alt han eier er det han står og går i. Han jobber på en gård slik at han penger til mat. Han sier han er lykkelig. Og jeg tror han. Han smiler hver gang han ser meg, og er alltid positiv. «Det er så mye å være glad og takknemlig for,» sa han til meg på fredag. «Gud har velsignet meg ved å gi meg alt det jeg trenger. Han har fylt hjertet mitt med så mye glede. Bare se rundt deg. Se inn i hjertet ditt. Alt du trenger finnes der.»

Jeg sier ikke at bare fordi denne mannen har det så mye ‘verre’, så må vi slutte å klage. Det ligger latent i oss å klage. Være selvsentrerte rassmennesker av og til. Og når sant skal sies, så har denne mannen det mye bedre med seg selv enn mesteparten av oss har. Jeg sier bare at du kan ta disse visdomsordene til etterretning, om du ønsker det. Tenke på han neste gang du ikke fikk den parkeringsplassen nærmest butikken, og ble nødt til å gå de ekstra ti metrene. Eller neste gang du bestilte en plain burger på McDonald’s, men likevel fikk med løk. Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg aldri kommer til å glemme de ordene.

Forskjellene mellom Norge og Ghana er så store, samtidig som vi er veldig like. Jeg vokser. Finner lykken i de små ting. Lærer å ikke ta ting for gitt. Slutte å klage over det jeg ikke har, men heller glede meg over det jeg faktisk har. For jeg har så mye.

Safety First.

I helgen var vi innom Palace Shopping i Accra. Ja, vi snakker kjøpesenter. Et stort ett. Et ordentlig ett. Etter norsk standard. Går det an å bli litt starstruck av en helt enkel bygning? Uansett. Inne på Shoprite, noe som er ganske likt Obs! i grunn, fant vi det jeg egentlig ikke visste at jeg hadde lett etter!

Jeg har jo vridd hodet litt etter hva man kan ha i uteområdet; under huskene, dumpen og rutsjebanen. I Norge ville det ikke være noe problem å finne noe. Her i Ghana er alternativene betraktelig minsket. Men der så jeg de. Soft tiles. Store, tykke, værsterke og i god kvalitet. Etter litt beregning fant vi ut at syv stk ville være nok.

2016-03-09 16.41.24

Så var det bare å finne en taxi som ville ha med alle oss fire, pluss syv store soft tiles. Her kommer grunn 1) for tittelen: Sikkerhet først. Den ironiske grunnen. For om hvor sikkert denne turen var, det vet jeg ærlig talt ikke. Vi ville i det miste ha havnet i soft tiles’ene dersom vi hadde kræsjet, og ikke ut frontruta. Det er da alltids noe.

2016-03-09 16.41.59

20160305_152221

Og vet dere? Det er akkurat dette vi trenger. Jeg er så glad for at vi fant de. Så her kommer grunn 2): De vil forhindre knuste skaller og brekte bein. De vil nok fortsatt skade seg, slik barn gjør, men nå slipper de å lande rett i betongen. Sikkerhet først, vet dere. Nå er barna trygge. Nå kan ‘mammahjertet’ mitt for ro, og la de leke fritt.

De er vannsikre, så om noen tisser, bæsjer eller kaster opp på de, er det lett å bare vaske det vekk. Lettvindt er bra på et barnehjem. Og, man kan ta de i bruk inne hos de minste når barna er inne.

Jeg lot noen av de større barna teste det ut da vi kom hjem, og de er så fornøyde og takknemlige!

2016-03-09 16.46.072016-03-09 16.44.352016-03-09 16.44.15

Nå er i alle fall barna trygge.

Min gode venninne Anita brukte sitt rakett-budsjett på Afrika-kontoen. Planen var å gi barna en nyttårsfest med kjeks og juice, men jeg kommer til å bruke de pengene på åpningen av Uteområdet istedet! Synes det passet bra.

Barnehjemmet fikk besøk på nasjonaldagen, og da tok de faktisk i bruk bord og benker på området. Madam Maggie’s eksakte ord var «.. it was marvellous!»

2016-03-09 16.46.53

Ting begynner virkelig å komme på plass nå, og nå er det bare noen småting som gjenstår.

Independence Day.

(Innlegget ble skrevet i går, men grunnet elendig nett samt ett døgn uten elektrisitet, fikk jeg ikke postet det før i dag.) 

Dette møtte meg da jeg åpnet Facebook-kontoen min i går morges:

screenshot_2016-03-06-07-28-25-1.png

6. Mars er altså Ghanas frigjøringsdag!

Mike og jeg ankom Kumasi klokken to på natten, etter å ha eskortert Nichole til flyplassen kvelden før. Tro tro’en til Nsuta gikk ikke før klokken seks, så vi oppholdt oss i fire timer midt i en sovende, stor by. Vel, nesten alle sov. Det var et par mødre bortenfor oss som byttet på å vokte over de tre små barna sine, som ikke kunne være eldre enn 2-3 år. Temperaturen synker vanligvis 15-20°C mellom dag og natt, så selv om det fortsatt er varmt i norsk betydning, så er det kaldt her. Jeg bruker ullgenser i 20 varmegrader, liksom.

Det er merkelig å være i Kumasi på nattestid. Merkelig å kjøre å få med seg morgenrutinene. Klokken seks har de fleste alt satt ut bodene sine, lagt frem sko og klær, og påstartet matlagingen. Det er merkelig å se byen vokse til liv. Barn og voksne som enda ikke har fått varmen i kroppen etter en lang natt ute på gata. Vi kjørte forbi ei jente på kanskje 11 år, som helt klart hadde sovet ute. Hun satt ved en vegg, med både hender og føtter krøllet sammen inne i t-skjorta si. Rundt henne lekte andre barn i singlet og shorts. De hadde tydelig sovet i en trygg, varm seng.

I går var altså Ghanas frigjøringsdag. Den 59de, for å være eksakt. 6. Mars 1957 ble Ghana frigjort fra britene. Da satt Dr. Kwame Nkrumah som President, og i sin tale (som til dags dato har blitt som et mantra) sa han:

The black man is capable of managing his own affairs.

Det var 59 år siden. Hvordan ser det i realiteten ut i dag? Lever de opp til sitt mantra?

2016-03-07-13.40.31.png.png

Dr. Kwame Nkrumah, 6. Mars 1957.

Har landet feilet med å utvikle seg som en selvstendig stat? Har de feilet sitt folk?

Jeg har levd her i 5 måneder nå, og jeg kan si så mye som at; Ja. Landet feiler sitt folk. Jeg tror at om menneskene er bare hadde fått en sjangse, så kunne de utgjort mye. Man blir litt betenkt på frigjøringsdager, og jeg lurer egentlig på om menneskene her hadde hatt det bedre om de fortsatt var lagt under britene. Om gresset kun var grønnere på andre siden for Presidenten og hans nærmeste kollegaer.

Og hvordan kan de flagge og feire når landet er så korrupt som det er? Når de som ikke fortjener det, de som jobber hardest, er de som lider mest. Korrupsjon er et stort problem her, og landet har gjeld langt oppover ørene. I perioden 1957-1966 lånte President Kwame Nkrumah (tilsvarende dagens valuta) i overkant av 21 milliarder NOK. På 7 år (2001-2008) lånte President Kufuor det dobbelte, altså 42 milliarder. Landet har en gjeld på omtrent 845 milliarder kroner. Selv med en voksende økonomi, er dette tall som er umulig å jobbe med. Og hvem er det som sliter? Befolkningen. De ‘vanlige’. Guvernørene sitter med en månedslønn på 30-40 tusen NOK, mannen i gata og flesteparten tjener kanskje 300 NOK.

Ordet ‘frigjøring’ har mistet litt sin betydning. For hva er de egentlig frie fra? Målet var politisk og økonomisk frihet. Det har de feilet stort.

Hva med å frigjøre de fra all denne lidelsen? Hvilken myndighet, hvilket system, lar sin nasjon lide så mye?

Frigjøringsdag. La de bli frie. Fra sult. Fra kulde. Fra smerte. La de bli frie fra å hele tiden leve hand-til-munn, og likevel ikke få nok til å overleve. La de få fred.

screenshot_2016-03-07-13-06-52-1.png

Nok grubling for en dag. Nasjonaldagen her er ganske lik vår. Marsjeringen er ganske lik den utenfor slottet. Det er bare noen utvalgte fra hver skole som går i toget, mens et korps spiller i midten av banen. Høvdingen, The Chief, og et medlem av myndighetene hilses av alle barna mens de går forbi. Og her har ungene øvd på å marsjere, skal jeg si dere. Nesten like synkront og med like mye energi som hos Kongens Garde.

20160306_110552

Også spiste vi såklart masse is! Det hører jo med, også i Ghana.

20160306_115212

20160306_124404

20160306_152103

Alt i alt var det en fin nasjonaldag. Jeg har blitt kjent med nye mennesker, spist masse is og vunnet i biljard. Vinn-vinn.

Uteområde: Fra forlatt lekegård til Edens Hage.

Det var et virkelig trist syn for øyet. Søndag etter kirka og lunsjen i går ble brukt til å male! Endelig. Og jeg lover dere, det er så fint. Hver gang jeg går forbi fylles hjertet av så mye glede. Nå er det en plass barn har lyst til å leke på. Alle barna har fulgt nøye med, og vi har sett gleden i øynene deres vokse med hvert målestrøk.

Ting har tatt litt lengre tid enn forventet, for prioritering av oppgaver er de ikke størst på her. Snekkeren er purret på, men noe kunne vi i alle fall gjøre selv i mellomtiden!

Jeg trenger ikke å si så mye mer, enn å vise dere bilder. Ble nødt til å ta bilder av bildene da vi ikke fikk ført de over, så er ikke den beste kvaliteten. Nichole, en frivillig fra Danmark som har bildene, skal sende de til meg på søndag når hun kommer hjem, og da skal jeg bytte de ut. I mellomtiden får dere nøye dere med disse:

Jeg er så førnøyd!

screenshot_2016-03-01-19-48-50.png

screenshot_2016-03-01-19-48-58.png

screenshot_2016-03-01-19-49-44.png

screenshot_2016-03-01-19-50-00.png

screenshot_2016-03-01-19-50-31.png

screenshot_2016-03-01-19-50-39.png

screenshot_2016-03-01-19-50-54.png

screenshot_2016-03-01-19-51-08.png

screenshot_2016-03-01-19-51-19.png

screenshot_2016-03-01-19-52-55.png

screenshot_2016-03-01-19-53-14.png

screenshot_2016-03-01-19-51-29.png

screenshot_2016-03-01-19-55-47.png

20160301_194248-1.jpg

screenshot_2016-03-01-19-54-49.png

screenshot_2016-03-01-19-54-27.png

screenshot_2016-03-01-19-55-07.png

screenshot_2016-03-01-19-54-58.png

Masse sterke farger som er stimulerende for et ungt barnesinn!