The World’s worst place to be disabled.

Jeg vil anbefale alle til å bruke de 57 minuttene denne videoen tar, og ta det til deg. Ta inn inntrykkene. Følelsene. Jeg lover deg at det er verdt tiden din. Sett det i perspektiv med Norge. Forestill deg hvordan du hadde følt deg dersom du hadde vært funksjonshemmet i et land som dette. For dette er virkeligheten for mange. For mange i dette landet jeg lever i. 

Første gang jeg så denne videoen, fikk jeg hakeslepp. Ville ikke tro at det kunne være ille. At mennesker ble behandlet slik så langt som samfunnet, verden, har kommet. Men så er jeg jo ikke så blåøyd. Forstår at verden til tider er jævlig.

Derfor ordnet vertsbror Junior et møte med pastoren på et bønnesenter her i landsbyen. For jeg ville gjerne se det med egne øyne. Få denne videoen jeg så enten bekreftet eller avkreftet.

Nsuta Prayer Camp.

For 20 år siden var Father Thomas en kristen ung mann, som gikk i kirka hver søndag. Han leste i Bibelen om fortellinger der Gud helbredet gjennom mennesker, hvor Han gjorde sine undre gjennom ‘vanlige’ mennesker. Father så masse elendighet rundt seg, og tenkte: Hvorfor skjer ikke disse miraklene nå? Så begynte en lang periode med bønn, om at Gud skulle gi han gaven. At Gud skulle helbrede mennesker gjennom han.

20160213_175518

Så i de siste 20 årene har Father Thomas jobbet på dette bønnesenteret. Hele familien hans bor på denne campen, og hjelper til. Gjennom donasjoner har han fått bygd et stort område. Per akkurat nå er det 20 mennesker som bor der og får hjelp. Som oftest er det familiemedlemmer som bringer de syke inn, og det er rom for dem å bo der også. Father Thomas tar ikke noen betaling for behandlingen. Han huser de gratis. Familiemedlemmene står for maten. Men selve behandlingen krever han ikke betaling for. Mange gir donasjoner etter endt behandling, og da gir de fra hjertet. Mange som kommer hit er fattige, og det er stort av Father Thomas å ikke kreve noe tilbake. Han gjør Guds verk. Han får sin belønning i himmelen.

Spiritual healing.

Når mennesker kommer til senteret, tar Father Thomas en vurdering av de. Er det kun noe fysisk som feiler de, sender han de videre til sykehuset. Men ofte er det spirituelt. Og det kan Father hjelpe med. Det ‘enkleste’ å helbrede er mentale problemer. Det vanskeligste å helbrede var visst epilepsi, men alt er mulig gjennom bønn og takk til Gud.

20160213_172030

Vi fikk møte noen av disse menneskene. Individer med Epilepsi. ‘Mad people’, det var mange av de. Unge, gamle, som slet mentalt. Psykiske sykdommer gjenkjennes her som onde ånder som må fjernes. Jeg hilste på en ung mann med tuberkulose. En sliten, utmagret guttunge som lå på et rom på en tynn madrass. Da han kom inn hit for 3 måneder siden, klarte han ikke å gå. Han måtte bæres til toalettet, og i dusjen. Han går på medisiner fra sykehuset, samtidig som han mottar mye forbønn. Nå er han oppe å går selv, og er på bedringens vei.

20160213_172103

Det er ikke bare fysiske og psykiske problemer hjelper med. Infertilitet og impotens også. Dersom du ikke evner å bli gift, så kan det hende at du allerede er gift med en ånd, og derfor ikke klarer å bli gift i den fysiske verdenen. Gravide med onde ånder knyttet til seg, kan gjøre fødselen vanskelig. Så lenge det er en spirituell blokkering, kan Father Thomas hjelpe.

Lenket fast.

Disse ‘gale’ menneskene tilbringer startfasen av oppholdet sitt i bønnesalen. På nattestid blir de lenket fast til en kjetting festet rundt en stolpe, og sover på tynne madrasser. På dagtid trenger de ikke å lenkes fast, for da er det mange mennesker rundt som kan passe på at ingen stikker av. De fleste kommer frivillig til senteret, men enkelte blir bringt inn av familie. Tvangsinnlagt.

20160213_175921

20160213_175931

Selv om det ser ganske ille ut, er det egentlig det? Sammenlignet med Norge, altså. Hvor mange psykiatriske pasienter har ikke opplevd å bli stroppet fast i beltesenger over lengre perioder? Mer komfortabelt i Norge, men er det de store forskjellene utenom det?

Barne-ofringer.

Father Thomas forklarte det for meg. Ja, dette er faktisk en realitet. Han har aldri gjort det, og de som utfører slike ofringer er som oftest fetisj-prester, gjerne fra veldig små landsbyer. Et funksjonshemmet barn er etter gammel tro besatt av onde ånder. Forbannet. Et dyr, gjerne slange, i mors liv, men ser ut som et barn ved fødselen. Father Thomas har bedt for slike dyr i forkledning, fått barnets sjel tilbake i kroppen igjen. Men noen ganger er dyret sterkere. Da tar man med barnet til elven.

En blanding av Yam eller Plantain blandes sammen med egg, og legges ved elvebredden. Så blir det besatte barnet lagt ved siden av, og presten og ett barnets foreldre løper og gjemmer seg. Først ser barnet seg rundt og leter etter foreldrene. Så finner barnet maten og begynner å spise fra det. Da begynner barna å krabbe ut i elva, og blir forvandlet til det dyret de egentlig er. Hvorpå et geværskudd blir skutt i været, for å advare barnet/dyret om å ikke returnere.

Det skjer. Det er virkelighet. Det skjer også nå i 2016. Det er helt sykt. At vi som mennesker ikke skal ha kommet lengre. Tro på at å ofre barn er OK. At det er greit å ta livet av barn som ikke er funksjonsfriske.  

Jeg er ikke lengre i tvil om at videoen øverst i innlegget viser sannheten. Det bønnesenteret jeg besøkte var et godt senter, de har en pastor som vil deres beste. Som ikke driver med heksekunst. Men det finnes grusomme sentre der de plasserer uskyldige mennesker. Junior og jeg skal forsøke å kontakte en fetisj-prest for å høre om vi kan få til et møte. For å se begge sidene.

Reklamer

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s