Møt Blessing og Kwabena. #FacesOfGhana

Møt Blessing og hennes 2 år gamle sønn; Kwabena Sampong.

2016-01-16 18.49.53

Jeg møtte henne på etterfesten til bryllupet. Like før jul. De første ordene hun sa til meg, var: «Gi oss penger, vi er sultne.» Vanligvis er jeg i mot at de ‘krever’ penger av meg bare fordi jeg er hvit i huden, men noe med denne jenta fanget min oppmerksomhet. Øynene hennes var utslitte, og hun hadde knapt krefter til å smile. Barnet hun holdt trygt i favnen sin klarte man ikke å ta øynene bort ifra. De trengte hjelp. De var desperate. Så desperate at de spurte fremmede på gata om penger til mat. Så jeg satte meg ned med henne, og pratet med henne. Historien hennes kommer alltid til å prege meg.

Vet dere hva jeg lærte? Hun er bare 13 år gammel. Hun er bare et barn, for søren. Et barn som har ansvar for et annet barn. Ingen barn burde få lov til å leve slik hun gjør. Det er så urettferdig. Hun var 11 år da hun fødte sin sønn. ELLEVE år. Det er som at min lillesøster skulle føde et barn om fire år, det. Sannsynligvis så hadde noen tilbudt henne penger for å ha sex med henne, og hun hadde endt opp som gravid. Har ikke familien din penger, kan dette være prisen du må betale dersom du er jente. Det er bare slik det er. De har ikke noe annet valg. De må bare godta det.

Historien og disse to barna satte seg fast i meg, helt til jeg innså at jeg måtte be Mike om hjelp til å oppsøke henne. Finne henne. For å finne ut hva jeg kunne gjøre for å hjelpe. Og det gjorde vi. Vi fant dem. Jeg ble lei meg av å se boforholdene deres. De bor i slummen i Mampong. De har virkelig ingenting. Og de lever i et område som er slik at om du har noe, så blir du frastjålet det.

De bor med hennes bestefar. Blessings mor er fra Nigeria, og faren er fra Ghana. Eller så var det omvendt. Det var så mye å ta innover seg at detaljene gikk litt i surr. Psyken hennes er ikke helt der den burde være, etter at noe skjedde med henne i Nigeria. ‘Noe’ som ingen vet helt riktig hva er. Barnets far bor i hovedstaden Accra, men gjør ingenting. Hverken for å hjelpe økonomisk, eller å kjenne sin sønn. Så hele ansvaret ligger på bestefaren, som kutter ved han finner i skogen for å tjene penger. Bestefaren sliter. De sliter. De sulter.

2016-01-16 18.48.03

Alt bestefaren ønsker er at hans oldebarn skal få lov til å gå på skolen. Slik at han kan få seg en utdannelse når den tid kommer. Slik at han kan komme seg ut av fattigdommens onde sirkel. Blessing har droppet ut av skolen, og hver eneste dag bruker hun å ta med seg Kwabena på jakt etter penger. På jakt etter mat for å stilne hungeren for en stund. De kan aldri slappe av. For de vet aldri når neste måltid kommer. De er på en evig søken etter mat for å overleve.

Jeg vet jo at det i teorien at det er slik. At mennesker sulter. At noen har det verre enn det majoriteten i Norge kan forestille seg. Men å møte disse skjebnene ansikt til ansikt er .. tøft. Helt jævlig. Det åpner øynene. Gir en en helt annen forståelse av verden. Selv om man vet, så klarer man ikke å ta det innover seg før man ser.

Jeg vet ikke med dere, men jeg som et medmenneske kan ikke sitte å se på dette. Se på at en tretten år gammel mor og hennes sønn sulter. Så jeg ber dere derfor, kjære lesere – dersom noen har tenkt på å bli faddere, her har dere en gylden mulighet. Deres bidrag vil gå til noen som virkelig trenger det, og dere kan være sikre på at hele beløpet går til deres fadderbarn! For kun 100 kr/mnd* kan dere sikre Kwabena’s utvikling.

*Les mer om skoleprisene >HER<

20151217_080317-1-1

Del gjerne dette innlegget, slik at Blessing og hennes sønn skal få slippe å gå i seng sultne igjen. Del slik at Kwabena kan begynne på skole, og dermed ha sjangs her i livet. Han fortjener det. Han fortjener en fremtid!


Om noen ønsker mer informasjon, ta kontakt på ghana.hot@hotmail.com

Jeg må presisere at dette tiltaket ikke er gjennom noen organisasjon (enda – jeg jobber med saken), alt vil gå gjennom meg foreløbig. Jeg kommer til å kontrollere alt mens jeg er her nede, så har min vertsbror Mike sagt seg villig til å ta over for meg når jeg reiser tilbake til Norge.

Derfor starter jeg denne nye kategorien. Heroes of Tomorrow. Morgendagens helter. For det er det de er, disse barna. Og jeg tror og mener at retten til skolegang for barn er essensielt for å bekjempe fattigdommen.

Vil du vite mer, kan du gjøre det >HER<.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s