Å gi av det man har.

Uselviskhet. Ikke gi av det man har i overflod, men å gi fra hjertet. Det er en fortelling fra Bibelen jeg alltid kommer til å huske. ‘Enkens gave’, fra evangeliet etter Markus:

Jesus satte seg rett ovenfor tempelkisten, og han så hvordan folk la penger i den. Mange rike gav mye. Men det kom også en fattig enke; hun la to småmynter, verdt noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»

image

Det handler ikke om hvor mye man gir. Det handler ikke om å dele av det man allerede har i overflod. Å dele maten sin, når man egentlig ikke har nok og er veldig sulten selv – det er det det handler om. Uselviskhet. Anti-egoistisk. Å gi av sin fattigdom. Det som kunne mette ét menneske, er nok til å stilne hungeren til tre. Det handler om å droppe griskheten.

Jeg minnes ofte på den lignelsen her. For det er jo ikke til å legge skjul på – her hender det at barn må gå sultne til sengs. Men dersom barna får litt ekstra mat, så deler de. Uansett hvor sultne de selv er. De deler med hverandre. De deler til og med med meg. Og er de så heldige å få seg noen kjeks eller karameller – så deler de også det med de rundt seg. Selv om det betyr å bare få en bit selv. De deler med glede. Slik at alle skal få smake. Uselviskhet. De deler på det de har.

Sett det i perspektiv. Sammenlign det med Norge. Den vestlige kulturen. Hvor mange hadde delt av lørdagssukkertøyet sitt; dersom ‘lørdag’ bare hendte en gang i året, og du bare fikk fem biter sukkertøy? Hadde du som barn -med glede- gitt vekk fire av de bitene? Jeg vil anta at du ikke hadde det. Ikke ‘med glede’ og egen fri vilje i det minste. Det hadde jo vært urettferdig, når det faktisk var ditt sukkertøy, så fikk du bare én av bitene. Nå skal jeg ikke dra alle under en kam her, men jeg tipper av størstedelen av den vestlige kulturen ville kjent bitte litte grann på følelsen av griskhet. Om man skulle delt på de fem bitene sukkertøy man hadde. Hadde man hatt en hel pose, hadde det stilt seg annerledes. Da hadde ikke det å dele stått i veien for å mette vårt eget behov i like stor grad.

Dersom noen glemte matpakke på barneskolen, hadde det engang krysset tankene dine å skulle ha delt din egen niste? For noen hadde det vært en selvfølge, men på langt nær alle. Vi er for selvsentrert. Alt handler i bunn om ‘jeg, meg og mitt’. ‘Hva får jeg ut av dette?’ er ikke en ukjent tanke for mange. Som en viss norsk komiker ville sagt; «Vi må lære å se lengre enn vårt eget rompehull.»

image

Et perfekt eksempel opplevde jeg i dag på barnehjemmet, barn som delte med meg av sin belønning.

Vi har så mye å lære av dette folkeslaget. Om samhold. Giver-glede. Uselviskhet. Å dele på det man har. Å gi av det man har.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s