De ga hverandre sitt ‘ja’!

I går var jeg på mitt første ghanesiske bryllup. Hvilken fin opplevelse det var!

Vi snakker matchende bukser også!

Vi snakker matchende bukser også!

Det startet med at brudgommen satte forlovelsesringen på sin kommende hustru, etterfulgt av taler fra foreldrene. Vi kom da talene hadde begynt, og vi snek oss inn i lokalet. Brudeparet satt i det ene hjørnet, på hver sin røde plaststol  (plaststolene er selve symbolet på Ghana, de finnes overalt og brukes til alt). Bruden hadde på en nydelig blå metallic-kjole, og brudgommen hadde matchende bukser og en hvit skjorte. 

Etter denne før-sermonien, dro vi til kirka. I og med at det var søndag, var ikke gudstjenesten ferdig enda da vi ankom. Gudstjenestene her er .. en fantastisk opplevelse. Den tilstedeværelsen, de er så fulle av liv og kjærlighet til Gud. Om du anser deg for kristen eller ikke; er du i Afrika, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å dra på en gudstjeneste. Så mye glede.

20151212_113318

Omsider gikk vi inn i kirka, sammen med brudgommen, og fikk plass helt fremst. Mens vi ventet på at bryllups-sermonien skulle begynne, hadde forsamlingen lovsang. En mann på piano, en ti år gammel gutt på trommer, og damer med mikrofon. Her synger du med den stemmen du har, og jeg skal love deg at folk sang med hele sin røst. Fantastisk fint.

wp-1450025267751.jpg

Til forskjell fra et norsk bryllup, er det ikke noe ‘stillhet og alle reiser slik at bruden får all oppmerksomheten når hun gjør sin entre’. Midt i en av sangene merket jeg plutselig at bruden allerede var halvveis opp til alteret. Sakte gange sammen med sin beste venninne (de bruker ikke forlovere her), til lystig og rask musikk, hvor hele menigheten sang av hele sitt hjerte. Jeg syntes det var litt rart, men slik er tradisjonen her.

wp-1450025285588.jpg

Brudeparet hadde sitt andre antrekk for dagen. De ble satt på stoler foran alteret, og presten begynte sin preken. Selv om det foregikk på Twi, vil jeg anta at det er ganske likt det som sies i Norge. Men noen andre tradisjoner hadde de:

  • Brudens far ble kalt opp av presten, for å gi sin velsignelse til brudeparet. Da denne var gitt tok han sin datters hånd, overga henne til presten, og han førte henne videre til sin kommende ektemann. Veldig fint, og rørende.
  • Presten velsignet og ba for ringene, før de ble satt på fingrene til brudeparet.
  • Hver gang enten bruden eller brudgommen fikk en mikrofon trykket i ansiktet for å gjenta etter presten – ble det etterfulgt av ‘amen’, applaus og stormende jubel fra hele forsamlingen.
  • Da de hadde fått ringene på fingene, og hadde blitt velsignet mens de knelte fremfor alteret, skulle de snu seg mot venstre (som visstnok var veldig viktig, og som viste seg å være vanskelig å skjønne), og snu seg mot forsamlingen og motta applaus.
  • Det er ikke noe ‘nå kan du kysse bruden’ her. Det er en awkward klem som gies, jeg kjente at jeg ble litt flau selv også. Kulturen er slik at kyssing og tildels klemming helst skal foregå hjemme, bak lukkede dører.
  • Deretter skulle brudeparet danse. Hele forsamlingen reiste seg og ble med på dansen, så frigjort og fullt av glede. Istedet for at de kastet ris på de, klistret de pengelapper  (for de var jo blitt ganske svette) i ansiktet på dem.
  • Så var det til for nok en preken. For brudeparet, som jeg forsto. Det ble lest fra 1. Peter 3, der det står om ‘Ord til ektefolk’. Hvilken innlevelse det var på presten! Jeg trodde han skulle lette fra gulvet, at han skulle riste av seg fingeren, og at stemmen hans skulle sprekke.
  • Så var det tid for dans igjen. Hele forsamlingen.

20151213_113458

20151213_113518

Etter kirka dro vi til bryllupsfesten. Det var så vakkert laget der ute! Jeg ble kalt inn til kjøkkenet, for å få mat. Noe jeg stusset litt over, siden det virket bare som om det var nærmeste familie som fikk spise. Sikkert fordi jeg var hvit. Brudgommen, som faktisk er en av taxi-sjåførene som jeg har sittet på endel med, var i fyr og flamme da han fikk høre at jeg ville ha Fu Fu. (Slapp av mormor, ikke rotte denne gangen. Denne var med geit.) Så ble jeg plassert inne på noens soverom helt alene for å spise. Litt rart, men god mat i alle fall!

20151213_133304

Ute var festen i gang, og brudeparet hadde skiftet til sitt tredje antrekk. Lilla og hvitt, de var så nydelige. De gir ikke gaver her. Eller jo, men ikke gaver som de pakker inn. Gjestene la penger framfor brudeparet (1 cedi var ett skritt osv, også måtte de begge komme seg til stolene sine), de solgte champagne-flasker og lommetørklær i plenum, gjestene kunne betale for å sprekke ballongene som var satt opp i en bue over brudeparet – alle pengene gikk selvsagt til brudeparet.

20151213_125826

Bryllupskake!

Bryllupskake!

Titt og stadig vrengte DJ’n opp musikken, slik at brudeparet og hele forsamlingen skulle danse. I kjent afrikansk dansestil, såklart. Jeg og vertsmoren min dro hjem, slitne etter å ha vært der i fem timer.

Et par timer senere skulle vi til nabolandsbyen å drikke øl. Det var faktisk brudebilen som hentet oss, og jeg følte meg litt utilpass da jeg ble plassert i baksetet sammen med Alice og George. Jeg følte jeg entret en sfære som ikke var ment for meg. De brydde seg ikke, da, og var kjempehyggelige. En plass på veien kysset de også, og jeg fikk nesten hakeslepp og følte meg beæret. Etterfesten besto av ti mennesker  (jeg trodde alle gjestene skulle dit), men vi hadde det gøy.

IMG-20151214-WA0001

GRATULERER TIL ALICE OG GEORGE!!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s