Et nattskift på barnehjemmet.

Vi kom til barnehjemmet klokken 19, og fant de større barna utenfor, sammen med Mama Joyce og Mama Angelina. For at barna skulle få sovne, ble vi ute så vi ikke forstyrret dem. Barn og voksne lekte seg, og det var fint å bli litt bedre kjent med noen av mødrene. De (fleste) er så fulle av godhet, omsorg og kjærlighet for barna, og det varmer hjertet mitt å se. Angelina sa at selv etter 20 år i jobben, er der fortsatt tøft å se når det kommer små babyer. Og fortsatt vanskelig når barna drar tilbake til sin familie. Noen av de ser de igjen, men ofte så har de ikke mer kontakt med de, og de vet ikke hvordan de har det. Barna har det ofte bedre her, enn hos sin familie.

Klare for en lang natt.

Klare for en lang natt.

Sofia facetimet med kjæresten sin, og han snakket litt med de eldste barna. De spurte han om han hadde en mamma, hvorpå han svarte at det hadde han dessverre ikke. Barna ble tydelig med seg, og medfølende svarte de ‘Å, stakkar deg. Vi har mødre vi.’ De ser jo ikke på seg selv som foreldreløse. De ser på alle de ansatte der som mammaer, til og med vi frivillige fikk vi fortalt.

Klokken åtte kom nattskiftene. Hver natt er det tre ansatte på jobb. To juniorer, og en senior. Mama Jane, nattens senior, har jobbet på barnehjemmet i 32 år. Vi gikk ned på småbarnsrommet, gjorde klart der vi skulle sove, og kjente på freden som var senket seg over barna. Det var noe annet enn hvordan det er på dagvakt, skal jeg si dere. I denne atmosfæren kan jeg sitte i timevis. Lytte til små snork, nyte stillheten.

20151124_201723

Halv ti gikk Jane og Georgina for å forberede nattens første måltid, og klokken ti var det tid for å mate de små. Ta de opp av krybbene sine en etter en, med øyne fulle av søvn. Dra de ut av drømmen. Det var såvidt de klarte å holde øynene oppe, og de klamret seg inn til oss. Noen sovnet mens de spiste, og det var en slik ro over spisestunden. Da alle hadde spist ferdig, fikk alle nye bleier før de ble lagt tilbake i krybbene.20151124_222434

Da klokken er blitt halv elleve, har alle sovnet igjen. Nå høres bare snorking gjennom en tett nese. Små ynk fra en litt vond drøm. Koselyder. Og smatting på små barnehender. Vi benytter sjansen, og får oss litt hvile. Akkurat slaget tolv ble solcellepanelet tom for energi, og det ble plutselig mørkt i rommet. De er visst vant til å sove med lyset på her, så Georgina slo på ei lykt. Så fikk jeg sove litt jeg også, den lille halvtimen jeg sov den natten.

20151124_20180920151124_201839

Minstemann, som faktisk ble 3 uker i går, vekte meg kvart over ett, og var klar for ny runde med mat. Han svelgte unna som bare det, og sovnet god og mett rundt halv to.

Freden varte ikke lenge, for kvart på to våknet han igjen. Gråt og gråt. Til slutt byttet jeg og Jane på å se til fire forsjellige barn som gråt på tur. Minstemann var tett i nesa, så hun kokte vann hun dyppet et håndkle i, for så å holde det under nesa hannes. Slik at han skulle inhalere dampen og få det til å åpne opp litt. Fatter ikke hvordan Sofia og Georgina klarte å sove over det, men igjen så har jeg jo veldig lett sovehjerte (spesielt med barn involvert).

20151124_230052

Rundt halv tre hadde vi fått tre av fire barn til å sove igjen, da lille Emmanuela på 4 mnd våknet og gråt. Det er en fin balanse på det der, å vite når man skal ta de opp og å la de ligge. Barna venner seg fort til dersom de blir tatt opp når de gråter, og på et barnehjem med 16 småttiser vil man helst unngå det. Og på den andre siden; man kan ikke la de gråte så mye at de vekker de andre barna. Med to sovende (snorkende) personell, og en Jane som tydelig var sliten, tok jeg med meg Emmanuela til madrassen. Der roet hun seg, selv om hun ikke sovnet. Det er så koselig med en liten tass som ligger så tett inntil deg at du kjenner pusten mot din egen kropp. Det smattes iherdig på den ene hånden, mens den andre blir brukt til å pjuske seg selv i håret. Jeg verdsetter virkelig slike stunder, og ble liggende å følge med henne til hun endelig sovnet klokken fire.

Ganske timet, egentlig. Jane og jeg lot de to andre sove, og gikk opp for å forberede en ny runde med mat. Alle ansatte som jobber ved Mampong Babies Home er nødt til å gå et HMS-kurs, og de er flinke med hygienen på kjøkkenet. Om noen har noen flaske-tuter å donere, vet jeg at dette blir satt veldig pris på! Her i Ghana så er de vanskelige å få tak i (man får kjøpt, men da må man kjøpe hele flaska), og det har med hygienen å gjøre. Vannet er ikke alltid helt rent, og ‘den vanlige familien’ klarer som regel ikke å holde flaske-tutene desinfiserte. Noe som gjerne resulterer i diaré hos barna. Av samme grunn er det ytterst sjelden å finne smokker her. Her på barnehjemmet koker de vannet, for så å avkjøle det; og det er kun dette vannet de gir barna. Det er godt å se at de tar hygienen så seriøst. Men med så mange barn som drikker av de samme flaskene, og gjerne biter i de, har mange av flaske-tutene alt for store åpninger. Dette er spesielt uheldig for de minste, som ofte har vanskelig med å svelge unna. Så, har du småbarn som akkurat har sluttet med flaske, og du vil gi bort flaske-tutene til et godt formål? Ta gjerne kontakt, enten her eller på Facebook! (Mye man kan lære av en samtale klokken fire på natten!)

20151125_043325

Grøt-melka de bruker her er en slags tykk mais-grøt, eller hot cereal. De blander den med kokende vann, tilsetter ideal-melk, og blander godt. Så er det bare å fylle i ti flasker, fire av de utblandet med litt morsmelk-erstatning, og fylle kannen med den resterende grøt-melka. Seks av barna drikker den av kopper.

Klokken var blitt nesten fem da vi dro morgendagens helter ut av søvnen og krybbene deres, og la de ut på den store madrassen. 20 minutter senere var de alle mette og våkne, og de ni største ble tatt med til det store badet. Der satt 38 barn enten i kø, eller de satt allerede på do for dagens rutinemessige bæsje-runde. 20 barn i gangen, på rekke og rad på en potte/bøtte. Et av barna rakk å spise litt av naboens bæsje før vi fikk avverget det, og ei holdt på å drikke fra tisse-potta si, noe vi fikk avverget. Jeg fikk ansvaret for de 16 minste, fikk på de ny bleie og lagt de til sengs igjen. Sofia ble igjen hos de større barna, og fikk oppgaven med å tørke de etter badet, for så å sende de videre til Georgina for påkledning (vanlige klær for preschoolers, da de ikke begynner før klokken 10.)

Snapchat-517256042420470798

Her er klokken 06.

Her er klokken 06.

Skolebarna kledte på seg selv, og ble gitt Milo og loff av Mama Jane, og sett til at de var presentable. Siden det nå ikke var mer å gjøre for Sofia og meg, pakket vi sammen sakene våre og tok en taxi hjem da klokken var blitt 0630.

20151125_062246Snapchat-6700717151331646474

Ma bre! (Jeg er sliten!)


Jeg ble overrasket over hvor mye som gjøres om nettene. Rutinene er mye bedre enn på dagtid synes jeg, spesielt med tanke på tiden. Både Sofia og jeg hadde vært våken siden halv sju på morgenen, noe som kanskje ikke var helt gjennomtenkt. Flaks jeg er en nattugle. Jeg likte nattskiftet, og kan gjerne tenke meg å jobbe mer natt på barnehjemmet også.

Reklamer

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s