A Volunteer’s Day at the Babies Home.

Tenkte at jeg skulle fortelle litt om hva jeg gjør på en vanlig dag. For de av dere som har meg på SnapChat, vet dere allerede at det har kommet en ny gutt på 1 uke til barnehjemmet. Han har det bra! Dersom du synes jeg blogger litt for sjelden, legg meg til på SnapChat (carinamonstad) :-)


Jeg starter klokken åtte hver morgen.

Før alle barna står opp, er det tannpuss-tid. Allerede her har man muligheten til å bli gjennomsvett for første gang, for barna hater å pusse tennene sine. Mammaene som jobber her bruker makt for å få tennene rene, noe som bare gjør problemet større etter min mening. Jeg har fem småsøsken jeg alle har pusset tennene på, og de ansatte her begynner endelig å forstå at ting kan gjøres mye enklere uten makt. De gangene jeg kommer tidlig nok til å være med på tannpussen, står det fleste barna i kø hos meg og mer enn gjerne pusser tennene sine! Med et barn på fanget, blir Trond Viggo Torgersens ‘Puss, puss så får du en suss!’ flittig brukt – og nå er det plutselig morsomt å pusse tennene sine. (Merkelig hvor lett det kan snus til noe positivt, sant?)

Så sendes de eldste ut for å spise mat, og de får kun mat når de sitter pent på benken eller gulvet.

2015-11-11 19.57.59

De blir gitt kopper med risgrøt og Milo, og små biter med loff som forsvinner raskt. Som regel kommer jeg på jobb rundt denne tiden. Da blir man hilst av masse barn med mat over hele seg, som alle vil bli holdt. Og mens de gjør seg ferdige med frokosten, går jeg til min avdeling. Per nå er det 4 babyer og 12 småbarn ved hjemmet; og de alle møter meg våkne, med store smil og skitne, lekkende bleier. 24 små barnehender strekt imot meg, og de konkurrerer om å være den mest sjarmerende, i håp om å bli tatt opp først.

2015-11-11 20.03.43

Engangsbleier er dyrt i Ghana, derfor bruker de som regel gjenbruksbleier. Var du barn, eller hadde barn, på 70-tallet vet du nok hva jeg snakker om. Et tøystykke man knyter plastikk rundt. Uvant i starten, men med 20 sprelske barn som skiftes flere ganger om dagen, blir man proff.

2015-11-11 20.02.07

Så er det tid for å vaske sengene, både med såpe og desinfeksjon for å vaske vekk spor etter de lekkende bleiene. 44 madrasser, framside og bakside. Det går ganske radig, når man setter igang. Nå er vi to frivillige, så vi begge vasker inne på the Nursery, så tar en av oss de størres senger. Det er også en ting jeg tenker på å investere i. Nye madrasser. Slik jeg ser det, er det fire madrasser som skulle ha blitt bytter ut for lenge siden. Plastikken rundt madrassene har morknet, så alle urin har trukket inn i skumgummien. Jeg trenger vel ikke forklare hvordan det lukter? Det er høyst nødvendig at disse fire byttes ut, mine barn hadde aldri fått ligget slik og jeg skal snakke med Madammen om hvor mye en ny madrass koster. Det er også noen madrasser som jeg mener er for tynne/flatklemte, så vi får se hva jeg kan gjøre med det.

20151020_104950

Klokken har nå som regel blitt ni, og man har tid til å tilbringe litt tid med barna. Både barna og frivillige har lett for å bli liggende på den store madrassen å bare kose. For hvem synes vel ikke det er fantastisk med åtte småttiser liggende oppå seg (helt i ro, vel og merke), så tett inntil en de bare kan? Det er noe magisk over det å ha et lite barn sovende på brystet ditt. Kjenne de små hjerteslagene. Kjenne den lille brystkassen bevege seg i takt med den varme pusten mot halsen din.

Snapchat-7421173711121322456

Jeg prøver dog å aktivisere dem så godt det lar seg gjøres. De ansatte liker av en eller annen grunn ikke så godt at man tar ut lekene til de (foruten bamser), så vi tar kroppen til hjelp. Det blir endel synging, med min vakre sangstemme. ‘Old McDonald had a farm’ er alltid en slager- med klapping, all slags dyrelyder og killing. Da sitter alle barna og klapper takten med meg, og synes det er hysterisk når jeg killer dem. For de som har lært å gå, blir jo ‘nå-kommer-jeg-og-tar-deg’ aldri kjedelig. Heller aldri å ri på hest, marsjere i tog eller snurre karusell. Har du forslag til småbarnsleker som ikke krever noe annet enn deg og barna, gjerne for de som ikke kan gå, tar jeg imot det med et stort takk!

2015-11-11 20.01.35

I mellomtiden finner en av oss klærne barna skal ha på seg for dagen, og det synes jeg er ordentlig gøy. Små gleder, vet dere. Finne det antrekket som passer den enkeltes personlighet. Eller matche de alle, slik vi gjorde her:

2015-11-11 20.04.24

De engelske damene var imponert over meg, og synes det er en lettelse å ha meg der (de fikk virkelig kjenne det da jeg ikke var på barnehjemmet en dag, og Paulina sto med hodet lengst inne i klesskapet). Jeg har tydeligvis en egen evne til å se hvilke størrelser i klær som passer til hvert av barna, og når jeg har funnet frem klær til de så ‘ser de ikke foreldreløse’ ut. Jeg har visst stålkontroll, men det er vel ikke noe nytt?

Er forøvrig ikke rart at Paulina må stå med hodet i skapet..

Er forøvrig ikke rart at Paulina må stå med hodet i skapet..

2015-11-11 20.05.07

Selfølgelig skal Princess ha denne genseren.

Selfølgelig skal Princess ha denne genseren.

Mellom halv ti og ti kommer maten, til barnas store glede. Da legger vi alle de som kan holde flaska si selv på den store madrassen. Tett i tett med barn som drikker tynn risgrøt-melk fra flaskene sine, helt til de store magene deres strutter ut fra kroppen. Det er fascinerende å se hvor mye de har plass til i magen, og mange av de ser ut som at de er åtte måneder på vei når de sier seg ferdige. Babyene taes opp fra krybben sin, og mates i favnen på de frivillige.

2015-11-11 20.00.572015-11-11 20.00.39

Så er det tid for et bad. En etter en blir de vasket av en av mammaene på senteret, og gitt videre til en av oss frivillige. Hos oss blir de tørket, smurt inn med bodylotion, baby powdered, afroen blir kjemmet, de får på ny bleie (engangsbleier når de skal sove), blir kledd i de nye klærne sine og lagt i seng. Klokken har blitt ca elleve, og barna er som regel så utslitte selv, og de sovner raskt. Alt man hører er små snork, ellers er hele Nursery helt fredfullt.

2015-11-11 19.55.032015-11-11 19.59.20

Etter lunsj, klokken 15, er det litt roligere. Vel, alt er relativt. Madrassene blir ikke vasket, og førskolebarna blir ikke gjort klar for skolen (på fredag flyttet de seks førskolebarna vi hadde avdeling, så i påvente av at tre-åringene skal begynne på skolen, gjør vi ikke klar noen skolebarn om morgenen for øyeblikket.) Ellers så er etter lunsj akkurat likt som morgenen. Bleieskift, leking/kosing, forings-tid, bading, påkledning og legging. Det eneste som er annerledes er at vi på kveldstid brer over dem med tepper, og dekker sengene med myggnetting. Så sier vi ‘Bye bye’ og ‘Ibichia’ (we shall meet), og tar taxi hjem. Utslitte og gjennomsvette, er alt vi vil å spise middag, sove og å gjøre det hele på nytt neste dag.

Doccas klar for skolen!

Doccas klar for skolen!

Har du lyst å jobbe som frivillig ved Mampong Babies Home? Ta en titt på DENNE hjemmesiden.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s