Den brutale virkelighet.

På tirsdag kom det to nye til barnehjemmet, og med alt det innebærer så har ikke bloggen vært en prioritet. Men jeg skal la dere få et lite innblikk i denne følelseskarusellen jeg sitter i nå.

Det treffer en litt ekstra hardt når man er tilstede når barna blir bringt hit. Man får realiteten slengt i ansiktet, uten å ha mulighet for å beskytte seg selv først eller å pynte på sannheten. For det gjør vi vel alle i større eller mindre grad, eller? Det er så følelsesladet å være her. Verden, virkeligheten, er så brutal.


Den første jenta som kom inn, er rundt 1,5 år. Jeg vil anta det, når jeg ser på tennene hun har fått. Det er vanskelig å si da hun har vært underernært over en lengre periode, og er understimulert. Hun kom til barnehjemmet midt på natten. Noen hadde funnet henne forlatt ved Social Services. Moren hadde bare dratt ifra jenta si. Selv om det er lett, så kan man ikke dømme henne heller. Ingen vet hva moren sto ovenfor, hvilke vilkår hun levde under. Ei nydelig lita tulle, som klamrer seg fast til alle voksenpersoner. Hun har litt vanskelig for å tilpasse seg og har enda ikke funnet roen, men jeg tror hun vil bli okei. Og selv om det er lett å holde henne tett inntil seg, overøse henne med trygghet og kjærlighet; så tror jeg også det er viktig å holde en viss avstand de første dagene. For hennes del. Omsorg og trygghet, ja, men ikke hele tiden. Finne balansen. Hun er veldig sårbar akkurat nå, og jeg vil ikke at hun skal bli for knyttet til noen som kommer til å forlate henne igjen.

wpid-snapchat-6422614131118937691.jpg
Den andre jenta er 6 måneder. Bolle-kinnene og alle valkene på låra viser at hun har fått godt med mat før hun kom hit. Moren døde, så faren ba barnehjemmet om å ta vare på jenta en stund, da han er nødt til å jobbe. Det første døgnet hun var her, gråt hun bare. Klarte ikke å finne roen, og ville ikke spise. Nå har hun tilpasset seg veldig bra, smiler og spiser masse. Jeg er sikker på at hun kommer til å klare seg bra.wpid-wp-1446734713941.jpg

To nye venner.

To nye venner.

Det er tre damer fra England på barnehjemmet nå, to av de finansierte ‘the Nursery’. De viste meg bilder fra i fjor. Moro å se førskolebarna som små, men også veldig sterkt. Bildene de viste, og historiene de fortalte, ga inntrykk. Barna ga inntrykk. Alt blir så nært når man vet historiene bak.

Paulina og Grace.

Paulina og Grace.

Vi er heldige å ha friske barn på hjemmet nå, men det er ikke alltid tilfelle. I fjor døde fire av barna. Det var et tvillingpar på to år, som begge hadde et handikapp. De gikk alltid med gips på føttene, da de hadde klumpfot. Gutten fikk en kraftig luftveisinfeksjon, og ble innlagt på sykehuset. Sykehusene her kan ikke sammenlignes med de i Norge. CPAP’en han var satt på, var .. jeg vet ærlig talt ikke hvor mye nytte den gjorde for gutten. Luftfukter hadde de ikke, så løsningen var en flaske med vann, tilkoblet en slange. Han overlevde ikke. Tvillingsøstra har det veldig bra, og ble adoptert av ei amerikansk dame. Da tvillingenes onkel fikk høre om dødsfallet, kom han med en «kiste» de skulle begrave gutten i. En blå pappeske med bilde av en gulvvifte på. Der fikk han sin siste hvile.

Å se bilder av gutten, begravelsen og kista, dro meg tilbake til den desemberdagen vi måtte begrave min lillebror. Og jeg kjenner en dyp takknemlighet for at vi fikk begrave han i en hvit, fin kiste. Et verdig, siste hvile for en flott gutt. Vi tar så mange ting for gitt i Norge. Kunne du tenkt deg å begrave barnet ditt i en pappeske kanskje? Tanken er helt ufattelig. Utenkelig. Fjern. Før hadde jeg ikke engang kunnet sett det for meg, men nå kan jeg det. Virkeligheten er brutal.

Ei jente på 3 hadde aldri sittet oppreist før hun kom til barnehjemmet. Hun hadde heller aldri blitt stimulert. Når noen snakket til henne, freste hun med sammenbitte tenner. Ei jente med et handikapp ble reddet fra elva av ei dame. For her i Ghana kan de finne på å ofre de «ødelagte» og forbannede barna, gi de schnapps og la elva ta de. En horribel tradisjon, som dessverre blir praktisert i dag også. Men denne jenta ble funnet før ‘elva rakk å ta sjela hennes’. Damen som reddet henne hadde bare lagt henne i et hjørne hjemme hos seg, uten å ta noe ansvar for henne. Ingen av disse jentene overlevde, og døde på barnehjemmet.

Jeg sier det igjen; virkeligheten er brutal. Å se bilder av de skjønne englene, gjorde sterkt inntrykk. Å få et uskyldig ansikt å forbinde med historiene.

wpid-20151026_170122-1.jpg

Denne jentas mor hadde en tragisk skjebne. Hun ble bringt hit da hun var 3 måneder, av sin far og eldre søster. Søstra tok ikke øynene fra henne, og hadde et blikk som lyste «You killed my mommy». Moren fikk en blødning under fødselen. Faren hadde råd til å betale for blodoverføring, men blodet de fikk var infisert – og moren døde av Hepatitt. Skulle hun reddes, måtte hun sendes til Europa, noe som ville kostet familien 100,000,- NOK.

En 7 år gammel gutt ble hentet av sin far i fjor, tatt med til sin døde mors landsby og forlatt der helt alene. Hva de gjorde med gutten der, er det ingen som vet. Noe jævlig, i alle fall. Hekseri var det noen som trodde. Faren kom tilbake til barnehjemmet med gutten. Han spiste ikke, sluttet å snakke, man fikk ikke kontakt med han og han var veldig tydelig traumatisert. Han ble innlagt på sykehuset, hvor faren la gutten på gulvet for å selv sove i senga. Han har kommet seg enormt siden den gang, og er en sosial og glad gutt nå!

Yaw.

Yaw.

Den eldste jenta på barnehjemmet, nekter å dra tilbake til familien sin. Med en voldelig far og med fem eldre brødre, frykter hun for å bli mishandlet. Ei smart, høflig og gjennomført snill jente. Madam Maggie, sjefen, gjør alt hun kan for at jenta skal få bli værende på barnehjemmet.

Basille.

Basille.

Mampong Babies Home gjør utvilsomt en ekstremt viktig og god jobb, og de ansatte her er fantastiske. Jeg er ydmyk over å få være en del av dette teamet for en stund. Det er lett å tenke at ‘man ikke får gjort nok’ for disse barna, men jeg både ser og føler at jeg gjør en forskjell. For disse små englene.

Reklamer

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s