Tur til Accra.


I og med at det var siste helgen til Katrine her i Ghana, så ble jeg og Junior med henne til Accra. Det tar omtrent 7 timer fra Nsuta til hovedstaden. Først tok vi en tro tro til Kumasi, en tur som tar rundt en og en halv time. Å kjøre med en tro tro er forøvrig en opplevelse i seg selv. Det er privateide minibusser, eller ‘shared taxis’.

wpid-wp-1445185839114.jpg

Videre fra Kumasi tok vi en V.I.P. buss til Accra. Air condition, film og gode seter. Luksus!

wpid-snapchat-6624905905877221139.jpgKumasi.

I Accra så bodde vi hos moren til en familievenn av Katrine. Francis, Juniors søskenbarn møtte oss der. Standarden på huset der var litt annet enn det jeg har blitt vant til, de hadde både TV og vann-toalett! Sistnevnte var selvfølgelig det som gledet hjertet mitt mest. Og se på denne sengen! Queensize-bed for oss to dronninger :)

wpid-snapchat-6971463620329331368.jpg

Fredag var vår store dag i Accra. Vi startet dagen med å dra en tur på Nationalmuseet. Viktig med litt historie også, synes jeg. Kjenne landet man besøker litt bedre. Visste dere at på 1700 og 1800tallet, så var de Dansk-Norske størst på slavehandel i Ghana? Vi følte oss ikke så veldig høy i hatten under den guidede turen, der vi sto en danske og en norsk, for å si det slik. Ydmyke heller. Skjebnen til disse slavene minner mye om filmen ’12 years a slave’, for de som har sett den. Først ble de jaget og fanget, og lenket til armer, føtter og hals. Barna også, med bitte små arm- og fotlenker. Noen svarte gikk over til den andre siden, og jaget ned og overga sine egne. Baba Ato var den mest fryktinngytende av dem, og navnet hans brukes til å skremme barn den dag i dag. Så ventet en lang tur for fangene, helt sør i Ghana.  De ble strippet helt nakne, for så å bli vasket i ‘slave-elva’, Assin Manso, for å se best ut for kjøperne. Fortsatt i lenker. Deretter ble de på markedet lenket fast rundt gedigne trær, tett i tett.

wpid-20151016_103125.jpg

wpid-20151016_110505.jpgwpid-20151016_110315.jpg

Etter å ha sittet i fangehull i Cape Coast Castle, menn og kvinner adskilt, ble de kjørt i små båter ut til de store skipene som skulle føre de til kjøperne sine. Dansk-Norskene i majoritet, hvor skipet Fredensborg var det mest brukte skipet.

Museumet handlet om mye mer enn slaveri, heldigvis. Om Ghanas kultur. Ghanas historie og levemåter gjennom tidene. Om Ghanas tro.

wpid-20151016_103336.jpg Dette er en kjent ghanesisk barnelek kalt ‘Alukoto’. Den går ut på at de etter tur skal snurre den nederst delen av et snegle-skjell i sanden, for så å føre hånden under det. Målet er å tippe hele skjellet på hodet. Straffen for å ikke klare det et slag på håndbaken.

wpid-20151016_105530.jpgwpid-20151016_104426.jpgGhanesere er opptatte av fruktbarhet og fertilitet. Som hjelp for barnløse mødre, så går de rundt med en av disse ‘Akuaba’ dukkene på ryggen. I håp om å en dag ha et levende barn å ta vare på. Ansiktene ble utskjært for å gjenspeile Ashantis ideal på skjønnhet, i den tro at barnet skulle bli like vakkert.

wpid-20151016_103921.jpg

Dette er også fra Ashanti. Pubertets-ritualer. Når kvinnene fikk sin menstruasjon, ble de kledd ut slik som dette «so that the men can take their pick.» Det var det hun sa, hun guide-dama. De voksne mennene i alle deres klær, og de små jentene som knapt har fått menstruasjonen sin.

wpid-20151016_151238.jpg

Etter å ha fått masse ny kunnskap dro vi på stranden. Full avslapning hele dagen med Shiska (vannpipe), øl, skjell-plukking og bading.

wpid-img_20151017_092929.jpg

wpid-20151016_120540.jpgwpid-20151016_115856.jpgwpid-20151016_120710.jpgwpid-snapchat-289808455845817913.jpgwpid-20151016_120127.jpgwpid-snapchat-7796164052373575797.jpg

Kvelden ble tilbringt på en live Jazz-bar (selv om jeg heller ville sagt at bandet spilte soul/rhythm and blues) – og så Vienna City hvor vi møtte de to andre frivillige fra Mampong. Livet er så herlig, og jeg har så herlige mennesker rundt meg!

wpid-20151017_002957.jpg

wpid-20151017_002936.jpgwpid-20151017_002903.jpg

Lørdag var det tid for at Katrine skulle reise videre til Kenya, og fortsette sitt frivillige arbeid der. Jeg har virkelig sansen for den jenta der! Man blir så raskt kjent når man møtes slik, for jeg kan ikke fatte at vi bare har kjent hverandre i to uker.

wpid-20151016_161842.jpgKatrine, I’m gonna miss you and your koti ♡

Reklamer

2 comments

  1. Jeg skulle ønske du var hjemme, og ikke i Afrika – men når du først er på et annet kontinent, så er jeg glad for å se at du har det bra og at du trives! Jeg har egentlig trehundretusen ting å fortelle deg, men det tar vi ikke her. Love ya, babe! <3

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s