WEEK 1, mitt nye hjem.

Da kommer det endelig en oppdatering fra meg her i Ghana. Masse nye inntrykk på kort tid, og det er ikke så lett å få beskrevet det med ord. Men jeg trives, veldig godt. Jeg har ikke hatt problemer med kulturforskjellene enda, og tror ærlig talt ikke at jeg kommer til å få det heller. Ghana er et vakkert land. Den røde sanden, den frodige naturen og det varme klimaet. Dette må være et av verdens mest vennlige folkeslag. Alle er mer enn villige til å slå av en prat, og barna roper gjerne ‘Obruni’ etter oss, som betyr hviting. Jeg har ofte opplevd at barna har tatt på tatoveringene mine, og ikke forstått noe når de ikke får farge på hendene.

Bussen fra Accra til Kumasi tok litt over fem timer. Ghanesisk TV-underholdning er for øvrig .. annerledes. De er flittige brukere av bilhornet her i Ghana, noe som var på grensen til irriterende i starten men som jeg ikke engang enser nå lengre. Trafikkregler har de ikke, de bruker dem i alle fall ikke, så trafikken kan være ganske kaotisk til tider.

Den første natten i nord-Ghana tilbragte jeg hos Mike i byen Kumasi, før jeg skulle videre til landsbyen jeg skal tilbringe de neste månedene i. Kumasi, for en stor by. Her lever det mennesker tett i tett. Bildet er fra utsikten i leiligheten til Mike.
photo 1

Anthony, vertfaren min, har fire koner. De alle bor her. Mary heter den offisielle vertsmoren min. Er ikke helt sikker på hvor mange barn som bor her, men jeg tror de til sammen har fem gutter og fire jenter i alderen 2 – 23 år. Også bor Nana Grace her, altså moren til mamma Grace. Ei kjempesøt dame på 90 år, som flyttet hit fra nabolandsbyen da hun ikke lengre klarer å ta vare på seg selv.IMG_1943

Dette er inngangspartiet til mitt nye hjem. Jeg bor i en liten, hyggelig landsby kalt Nsuta.         IMG_1948photo 1 Det første man kommer til når man går inn inngangspartiet, er kjøkkenet.

IMG_1944

Dette er vel det man kan kalle for stua. Oppholdsstedet. Her spiser vi, tørker mat, tar oppvasken, vasker klær, barna leker og man er sosiale. Hver av de fire familiene som bor her har hver sin dør, men de alle samles her om dagene. Det er en fin vertsfamilie jeg har fått tildelt, og jeg er sikker på at jeg kommer til å få det veldig fint her. Vertsbroren min, Mike, han jeg har mest kontakt med, er også den som lager mat til meg hver dag. For vi frivillige spiser ikke sammen med resten av familien, da ghanesere er glad i sterk, oljete mat.

photo 3 (2)

IMG_1945

Inn den åpne døren er rommet mitt. Akkurat nå har jeg en roomie, henne dere ser på bildet. Katrine heter hun, og hun kommer fra Danmark. Ei veldig hyggelig jente. I neste uke er hun ferdig med sine to måneder på Mampong Babies Home og Ghana, og fortsetter videre til Kenya neste helg. Jeg liker selskapet hennes, og det er synd vi fikk så kort tid sammen. Wo mame che, Katrine, paa!

IMG_1946

Til høyre her ser dere doen, dusjen og vannkrana. De har innlagt vann her, men ikke vann-toalett. Helt okei, og gjør meg ingen verdens ting. Det er sjarmerende på sin måte.

photo 2 Og her er gaten jeg bor i.

 

Jeg er godt i gang med arbeidet på Mampong Babies Home. Vi er per nå fire frivillige ved barnehjemmet. I tillegg til Katrine og meg så er det en jente fra Belgia, hun har sin siste uke nå, og ei fra Italia, som har to måneder igjen av sitt opphold. Barnehjemmet er jo for så vidt slik jeg har sett det for meg. Det er allerede endel prosjekter jeg ser for meg å starte på, for det er mye som skulle ha vært gjort og mye som skulle vært forbedret, for barnas beste.

Strømmen i Ghana er ikke stabil, og den går gjerne et par ganger om dagen. Noen ganger er den også ute i et helt døgn. Den er borte akkurat nå, og derfor avrunder jeg innlegget nå slik at jeg er sikker på at jeg har nok strøm på pc’n.

Avslutter med noen bilder i fra barnehjemmet, og håper alle dere der hjemme har det bra!
Mitt ghanesiske nummer er: +233 0553657158 :)

IMG_1968IMG_1972IMG_1966IMG_1964

 

 

 

 


 

photo 3

 

 

Reklamer

3 comments

  1. Oi,så mye du har opplevd allerede Carina! Du er skikkelig tøff synes jeg,som jobber med små barn med en slik skjebne! Synes det er så trist å se hvor enkelt de har det på barnehjemmet😓. Men så heldige de som har fått deg hos seg da <3 kos deg videre med disse søte småttisa!
    Blir spennende å høre fra deg igjen!

    Liker

    1. Hei Hege! Hver dag her er fylt med masse nye opplevelser og inntrykk. Alt disse små vil ha er kjærlighet og omsorg, og det er så fint å se at noe så «enkelt» kan gjøre så mye forskjell for de :)

      Liker

  2. Hei Carina :) Jeg vil gjerne støtte 100 kr fast i måneden framover, og håper flere av dine følgere gjør det samme. Vi trenger ikke gi så mye hver gang, men er vi mange nok som gir 50/100/200 kr i mnd, så hjelper det jo masse :).
    Flott blogg og fint å følge deg kjære venn. Ta godt vare på deg selv. De rundt deg vet jeg du tar vare på :D

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s